|
Riksregalier er en felles betegnelse for kongemaktens verdighetstegn. I 1818 da Carl III (den XIV i Sverige) Johan skulle krones, manglet Norge regalier. Kongen fikk da for egne midler laget kongekronen. Andre deler av regaliene har kommet til etter hvert. De består av kongekrone, dronningkrone, salvingshorn, rikssverd, to septre og to riksepler.
|
|
|
Norges riksregalier |
|
|
|
|
Kongens rikseple
Kongens septer
Dronningens rikseple
Dronningens septer |
|
Rikssverdet
Dronningkronen
Arvefyrstkronen
Kongekronen |
|
|
|
|
|
|
|
Kongens rikseple
Rikseplet symboliserer jordkloden, mens korset på toppen symboliserer Jesu verdensherredømme. Rikseplet er laget i Stockholm i 1818 og består av forgylt sølv.
Kongens septer
Septeret - en utsmykket stav - symboliserer kongens verdslige makt. Det 75 cm lange septeret er utført i forgylt sølv og dekorert med små roser som på rikseplet. Ornamentikken i toppstykket består av eikeløv og laurbærblader. Septeret ble laget av gullsmed Erik Adolf Zethelius i 1818. |
|
|
|
Dronningens rikseple
Dronningens rikseple av forgylt sølv er laget av Erik Lundberg i Stockholm i 1830. Det er litt høyere enn kongens rikseple. Et bånd - dekorert med ametyster - deler eplet i to, og et tilsvarende bånd deler den øvre halvdelen i to. Et miniatyreple i blå emalje står på toppen. Det deles av et bånd med 30 små perler, og korset øverst dannes av åtte små perler. I Europeisk tradisjon var rikseplet bare herskerens maktsymbol. I 1568 innførte den svenske kong Erik XIV en egen tradisjon, som også ble fulgt i Norge. Da kongens hustru, Karin Månsdatter, fikk regalier, ble hun også utstyrt med et rikseple.
Dronningens septer
Dronningens septer er mer dekorert enn kongens og har ametyster ved håndtak og i toppstykket. Septeret er i forgylt sølv og er trolig laget samtidig med de øvrige av dronningens regalier. |
|
|
| |
|
|
 |
|
Rikssverdet
Rikssverdet symboliserer krigsmakten og rettferdighet. Det norske rikssverdet skal ha blitt båret av kong Carl III Johan under slaget ved Leipzig i 1813. Det sies at kongen fikk sverdet i gave av Napoleon da han var fransk marskalk og fyrste av det lille italienske fyrstedømmet Ponte Corvo. Det er bare klingen som kan ha tilhørt dette sverdet, og denne må ha blitt forandret da det skulle bli norsk rikssverd. Klingen er dekorert med motiver fra unionen: Det norske riksvåpen og Sveriges "Tre Kronor". Grepet er fra samme tid som de øvrige regaliene, og knappen på toppen er formet som en eikenøtt. Sverdhylsteret (balgen) er dekorert med siselert eikeløv og innlagt perlemor. Sverdet er 110 cm langt og veier 1,3 kilo. |
|
Salvingshornet
Salvingstradisjonen stammer fra Midt-Østen. Kristi salving var en kongeinnvielse. Historisk ble den som skulle krones, smurt med innviet olje på tinning, panne, bryst og håndledd. Denne seremonien under en kroning ble sett på som den viktigste, fordi monarken da fikk Den Hellige Ånds kraft til å bære byrdene som konge. Det norske salvingshornet er laget i Stockholm i 1818 og er i forgylt sølv. |
|
 |
|
|
|
 |
|
 |
Dronningkronen
Dronningkronen er som kongekronen en bøylekrone, og den er laget av gullsmed Erik Lundberg i Stockholm. Den er utført i sølv med en kraftig forgylling. Fatningene er i gull. Bøylene har et eikeblad nederst, og hver av dem har syv stener. I kroneringens øverste kant ligger det et perlebånd med 153 perler. Den purpur-røde fløyelspullen er formet som åtte blad med perlebroderte "nerver" med i alt 1578 meget små perler. Globen på toppen er blåemaljert. Korset på toppen består av ti perler |
|
Arvefyrstkronen
Arvefyrstkronen er den eneste av Riksregaliene som er laget i Norge. Kronen er laget av gullsmed Herman Colbjørnsen Øyset i Christiania (Oslo) i 1846, men er tegnet av Johannes Flintoe. Den eneste av gjenstandene som er laget i Norge, er arvefyrstekronen. Den ser ut som en eventyrkrone med åtte takker, smykket med norske ferskvannsperler og fargerike stener..Kronen er åpen og består av åtte takker som er smykket med gule topaser, grønne oliviner, fiolette ametyster og små perler. Alle takkene har en stor norsk perle ytterst. Gullarbeidet på panneringen, takkene og ornamentene mellom takkene består av bladverk utført av presset gull. Kronen er aldri blitt brukt |
|
|
|
 |
|
Kongekronen
Kronen er utført i gull og veier 1500 gr.
Den består av en 4 cm høy ring som bærer 8 bøyler. Disse møtes på midten i et noe nedtrukket kryss. På toppen er en globe i blå emalje, bestrødd med små gullstjerner. Kronen domineres av en stor turmalin, som er 6,3 cm høy. Den skal ha vært en gave til kong Carl III (den XIV i Sverige) Johan fra den brasilianske konsulen i Stockholm. Pullen er av purpurrød fløyel og dekorert med små kroner, som er brodert med ekte gulltråd. Mellom kronene er det påsydd 50 perler. |
| |
 Åpne brosjyren om riksregaliene (3 sider pdf, 1,4 Mb)
|
Tekst denne siden: Hanna Mellemsæther,
Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Fotografier: Det Norske Kongehus og Lasse Berre |
|
 |
