Hjem Spise Overnatte Kart
 
Klokka er 14:58
Om Trondheim Kultur og severdigheter Sport Utdanning Næringsliv Offentlig Konferansebyen Turist info Sidekart English
Byen du blir glad i
Byguiden
20 ting å gjøre i Trondheim
Bildegalleri
Bo i Trondheim
City Manager
Fra byens historie
Hvordan reise hit?
Internasjonalt perspektiv
Kart over Midtbyen
Lag og organisasjoner
Restauranter og utesteder
Trondheimsappen
Trondhjemmere før oss
Trondheim byleksikon
Trondheim i dag
Trondhjemsrosen
Trondheim Google map
Trondheim kommune
Trondheim i litteraturen
 
Forfatteren Kristian Kristiansen har skildret his­toriske miljøer i Trondheim
 

Indeksside byleksikon

En utpreget trondheimsforfatter var Kristian Kristiansen, som i sine romaner Adrian Posepilt (1950), Jesper Nattmann (1960) og Klokken på Kalvskinnet (1966) skildret historiske miljøer i Trondheim, sett fra underklassens ståsted.

En utpreget trondheimsforfatter var Kris­tian Kristiansen, som i sine romaner Adrian Posepilt (1950), Jesper Nattmann (1960) og Klokken på Kalvskinnet (1966) skildret his­toriske miljøer i Trondheim, sett fra under­klassens ståsted.

 

Sagalitteraturen
Trondheim er mye omtalt i litteraturen, helt fra de eldste tider. I sagalitteraturen og den eldste historieskrivningen er byen ofte nevnt.  I Snor­res kongesagaer nevnes byen stadig vekk, da Trondheim var landets maktsentrum gjennom mye av sagatiden, og de ulike kongene opp­holdt seg her i lengre eller kortere perioder. Mye av handlingen i Håkon Jarls saga, Olav Tryggvasons saga og Olav den helliges saga er lagt til Trondheim. Også i en rekke andre sagaer er det nevnt at kongene satt i Trondheim og at folk reiste til dem.

Middelalderskrifter
Den norske benediktinermunken Theodoric Monachus  (siste halvdel av 1100-tallet) nevner byen i sitt historieverk. Byen er også omtalt i middelalderske kilde­skrifter, til dels av beskrivende karakter. Det oppstod en rik litteratur omkring St. Olav, og Olavslegenden, som ble benyttet under helgenfesten 29. juli, er bevart i Gammel­norsk homiliebok. Ellers inneholder helgenvi­taet Passio et miracula beati Olavi, som mu­ligens er skrevet av erkebiskop Eystein Er­lendsson, beskrivelser av hendelser i Trond­heim, bl.a. under oppføringen av Domkirken.

Til de viktigste kildeskriftene fra senmid­delalderen må regnes Aslak Bolts jordebok og Olav Engelbrektssons jordebok.

Kunstdiktning
På 1600-tallet laget den dansk-norske kunstdiktnings far, biskop Anders Arrebo(bil­de under Nidaros bispedømme), en meng­de vers som omhandlet forhold i Trondheim, bl.a. et vers med stikk til hans fiende nr. en, byfogd Peder Lauritssøn.

Litterært miljø
Byen ble på 1700-tallet et senter for huma­nistisk forskning. Ved Katedralskolen oppstod et litterært miljø, sentrert omkring rektor Benjamin Dass. En av hans elever var rektor Gerhard Schøning, som ut­gav en rekke historiske og topografiske verk hvor han beskrev Trondheim. Schøning og hans venn, historikeren Peter Frederik Suhm bosatte seg begge i Trondheim 1751 og utfol­det her en rik litterær virksomhet. I 1758 ble humanisten Johan Ernst Gunnerus biskop i Trondheim og han betydde et viktig tilskudd til den litterære kretsen. Disse tre var hoved­mennene bak den såkalte «Trondhjemskret­sen». De startet 1760 også byens viktigste viten-skapelige institusjon, Vitenskapsselska­pet. Et viktig resultat av kretsens arbeid var Schøning og Suhms Forsøg til Forbedringer i den gamle Danske og Norske Historie (1757). Dikterbiskopen Johan Nordahl Brun, som var født på Byneset, startet også sin karriere i Trondheim.

Etter 1814 fikk dikterne Mauritz Christopher Hansen og Conrad Nicolai Schwach be­tydning for det litterære miljøet i Trondheim i sin tid som hhv. lærer og stiftsoverrettsas­sessor i byen. På slutten av 1800-tallet utkom det en mengde Trondheimslitteratur. En spe­siell forfatter var anarkisten Arne Dybfest, som bl.a. sammen med Peter Egge utgav avi­sen Arbeidernes Vilje. Han skrev også ro­manen Ira og den lille boken Blandt Anar­kister (1890). Dybfest ble bare 23 år, men rakk å utgi tre bøker.

Byskildringer
Peter Egge er den for­fatteren som kanskje best har skildret Trond­heim og trondhjemske miljøer. Han tar på en utmerket måte tak i byens lokaltone og be­skriver bymiljøet med stor innlevelse. Gjenn­ombruddsromanen Hjærtet (1907) inneholder gode skildringer av Trondheim som de bre­de gater og veitenes by. Romanen Jægtvig og hans Gud (1924) har mennesket og dets Gud som hovedmotiv, men gir også en utmerket skildring av et trondhjemsk håndverkermiljø. Han skrev også flere erindringsbøker.

Johan Bojer skrev hovedsaklig om miljøer utenfor Trondheim, men har også levert miljøskild­ringer fra byen. Nini Roll Anker hentet mye av inspirasjonen til sine bøker fra sitt fami­liemiljø i Trondheim. Spesielt er hennes tri­logi Huset i Søgaten (1923–27) en utmerket skildring av embetsmanns- og patrisiermiljøet i Trondheim. Den egentlige «hovedpersonen» i romanen er Gramgården i Kjøpmannsgata, en av de mest tradisjonsrike gårdene i byen.

Sigrid Undset skildret Trondheim i sine mid­delalderromaner, bl.a. Kristin Lavransdatter (1920–22), der valfarten til St. Olav i Nidaros er et viktig tema. Som datter av arkeologen Ingvald Undset hadde hun svært gode histo­riske kunnskaper og hun gir til dels realistis­ke skildringer av livet i middelalderen.

Johan Falkberget beskrev på sin romantisk/realistis­ke måte bergmannsmiljøet på Røros, men og­så skildringer av trondheimsmiljøer på 1600­-tallet er en viktig del av hans forfatterskap.

Kris­tian Kristiansen var en utpreget Trondheimsforfatter. I sine romaner Adrian Posepilt (1950), Jesper Nattmann (1960) og Klokken på Kalvskinnet (1966) skildret han his­toriske miljøer i Trondheim, sett fra under­klassens ståsted.

Olav Gullvågs roman Brat­tøra (1951) henter også sin miljøskildring fra Trondheim. Samme forfatter har ellers bidratt med en rekke gode miljøskildringer fra byen.

Vår tids forfattere
Agnar Mykles skildringer er ikke geografisk fastlagt, men det er utvilsomt Trondheim som er hjembyen til hovedpersonen Ask Burlefot i Lasso rundt fru Luna (1954), slik som byen også var Mykles hjemby. Tvillingromanen Sangen om den Røde rubin (1956) har gitt navn til Mykles barndomshjem i Klostergata (Røde rubin).

Edvard Hoem skildrer religi­øs søken i St. Olavs skrin (1989). Kim Små­ge henter miljøet i sin bok Sub Rosa (1995) fra Trondheim. Også den rikholdige litteratu­ren om Peter Wessel Tordenskiold inneholder mange Trondheimsskildringer. Fredrik Ska­gen lar Trondheimsmiljøer spille en stor rolle i flere av sine romaner. Willy Ustad lar mye av handlingen i sine mange bøker foregå i Trondheim. Også Anne B. Ragde og Inga E. Næss har skrevet bøker med handling fra Trondheim.

Revy
Trondheim er ofte omtalt i bl.a. revyviser, da særlig visene fra Hjorten og Studentersamfundet. Her harseleres det gjer­ne med byens meteorologiske forhold, som visstnok ikke alltid er tilfredsstillende for mer sarte innflyttere.

Reiseskildringer, topografi og historie
Byen er omtalt i en rekke historisk/topogra­fiske beskrivelser av utmerket karakter, bl.a. av Gerhard Schøning (Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom­kirke i Trondhjem, 1762, Reise, som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774 og 1775 på H. M. Kongens Bekostning er giort og be­skreven, 1778), Lorentz D. Klüwer (Norske Mindesmærker, 1823), C. N. Schwach (Throndhjems Domkirkes Historie, 1838) og Amund Helland (Norges Land og Folk: Sønd­re Trondhjems Amt, 1898).

Også de nålevende forfatterne Gerd Sørå og Esther Nordmark har bidratt til slike beskrivelser. Særlig skal nevnes Nordmarks bøker, som inneholder et vel av erindringsstoff fra byen. En annen vik­tig lokalhistorisk forfatter er Per R. Christi­ansen, som med sine grundige og velskrevne bøker har ytet et viktig bidrag til litteraturen om byen.

Wilhelm K. Støren utgav 1983 et to­pografisk/historisk leksikon om byen, Sted og navn i Trondheim, som har vært en viktig del av basismaterialet for Trondheim byleksikon. Støren utgav også den viktige Bibliographia Trondhjemianna.

Journalistene Per Opøien ( Perusso) og Est­her Nordmark har skrevet en rekke petiter i Adresseavisen. Disse er forfattet på trond­hjemsdialekt og omtaler mange forhold i byen. Johan O. Jensen, Rolf Rolfsen og Herman Hansen har også skrevet mye om Trondheim i Adresseavisa.

Trondheimshistorien er ofte behandlet av faghistorikere, og det har kommet ut en meng­de bøker om byens historie. Spesielt viktig er Trondheim bys historie (5 bd., 1956–73) og den nye seksbinds Trondheims historie 997 - 1997 som utkom til byjubileet  i 1997. Denne er uvurder­lig for alle som er interessert i Trondheims historie. Grete Authen Blom har skrevet første bind både i første og andre ut­gave. Anders Kirkhusmo og Rolf Grankvist har også  levert viktige bidrag til byhistorien.

Et annet viktig bidrag til Trondheimslitteraturen er Roy Åge Håpnes'  Trondheim tar form. Også en rekke arkeologer og arkeologisk interes­serte personer har skrevet viktige bøker om Trondheim. Dette gjelder bl.a. Henrik Mat­hiesen, Øivind Lunde, Axel Christophersen, Sæbjørg W. Noreide og Øystein Ekroll. For øvrig eksisterer det en rik erindringslittera­tur med minner fra Trondheim, samt en stor mengde lokalhistorisk litteratur, bl.a. publisert i Trondhjemske Samlinger.  

En spesiell Trondheimsbeskrivelse er levert av C. N. Schwach i hans diktsamling Farvel til Trondhjem (1849) og den posthumt utgitte Erindringer af mit liv (1992). Disse innehol­der mange karakteristikker av byens borgere. Schwach mislikte trønderne og de ham. Og­så dikteren Christian Monsen har laget satirer med Trondhjemsmotiver.  

Trondheim sett utenfra
Mange utlendinger har skrevet om Trond­heim. En av de første som nevner byen er den tyske middelalderkronikøren Adam av Bremen (død ca 1080). Senere har Henry Wadsworth Longfellow skildret Nidarholm, Lade og Drontheum i et heltedikt om Olav den hellige. Den danske avistegneren Roald Als beskri­ver i ord og bilder sin mors Trondheim (hun var født på Lademoen). Victor Hugos roman Islenderen i Norge (1833) inneholder en dra­matisk skildring av likhuset i Trondheim på 1600-tallet. Kubaneren Rafael Leopoldo di Palominos Omunda: drama en cinco guardo foregår i Nidaros på Olav den helliges tid. Jo­seph J. Reed har skrevet om Olav Tryggvason; det har også R. Robertson, Robert Leighton og Lothar Baus. 

Med glimt i øyet
Humoren er også rikelig representert innen­for Trondheimslitteraturen. Her kan nevnes Hjalmar Andersens bok Hjallis forteller trøn­derhistorier (1991), Trønderskrøner (1955),  FlettfridAndrésen/ Jakob Margido Esps Opp alle jordens velsoignerte (1990) og Øystein Dolmens Feskhandler Thorske (1992).

Kilde: Trondheim Byleksikon, Terje Bratberg (red.), 2. utgave, Kunnskapsforlaget 2008, redigert i 2009 og gjengitt med samtykke fra Kunnskapsforlaget.

 

 

 

 

 

 
 
Del eller legg til som bokmerke