Indeksside byleksikon

Byseglet skriver seg trolig fra 1200-tallet, og kjennes i to avtrykk, fra 1344 og 1439.

Trondheims byvåpen ble vedtatt av Bystyret i 1897. Våpenet er en heraldisering av byseglet. Byens våpen, som bygger på byseglet, ble antatt ved bystyrevedtak i 1897. Det viser til venstre (heraldisk høyre) i en kirkeportal med spir en erkebiskop med bispestav og mitra, til høyre (heraldisk venstre) i en borgportal en konge med krone, holdende en vekt. Det hele hviler på et understykke som nederst former en bue, og under buen finnes tre mannshoder. Figurene symboliserer byens rang som Norges første hovedstad og som erkebiskopens residensstad. Vekten symboliserer rettferdighet.

Motivvalget bygger på 1200-tallets politiske tenkning, hvor balansen mellom kongemakt og kirkemakt var et sentralt element. De tre hodene nederst kan symbolisere byrådet. Motivet er enestående i norsk kommuneheraldikk, men lignende motivvalg kjennes fra bispebyer på kontinentet.
 
Byseglet skriver seg trolig fra 1200-tallet, og kjennes i to avtrykk, fra 1344 og 1439. Dette eldste seglet har et tverrmål på 95 mm og er dermed det største norske bysegl. Det inneholder en latinsk innskrift, SIGILLVM OMNIVM CIVIVM NIDROSIENSIS CIVITATIS, som utlegges 'seglet til alle borgerne i Nidaros by'.

Fra ca. 1550 gikk byen over til å benytte et nytt segl, 39 mm i diameter, men ellers en nøyaktig kopi av det eldre seglet. I nyere utgaver av seglet fra 1600-og 1700-tallet ble mange av figurene forvansket på grunn av mistolking. De tre hodene ble erstattet av Trondhjemsrosen, mens spiret på erkebiskopens portal ble forvansket til en svevende skikkelse, etter hvert tolket som Jomfru Maria. Det snek seg også inn en sol øverst i seglbildet. I enkelte utgaver opptrer også et bevinget englehode. Kongen ble etter hvert til en bonde med topplue. Det var dermed et sterkt forvansket segl som fikk tilbake sin opprinnelige form til byens 900-års jubileum 1897, samtidig som det ble bestemt at seglet også skulle være byens våpen eller bymerke.

Når seglet brukes som byvåpen, er det som oftest fremstilt i skjoldform, og figurene fremstår i sølv på blå bunn. Byvåpenet kan beskues i plastisk utforming på Folkebiblioteket og i inngangspartiet til Tinghuset.

Den utformingen av våpen og segl som ble vedtatt i 1897, og som fortsatt er i bruk, er tegnet av Haakon Thorsen. Våpenet benyttes av kommunen og kommunale etater på bl.a. brevhoder, brosjyrer, i annonser og på bygninger og utstyr som tilhører kommunen. Våpenet kan ikke benyttes uten kommunens tillatelse; denne kan gis av Kommunikasjonsenheten.

Kilde: Trondheim byleksikon, Terje Bratberg (red.) 2. utgave, Kunnskapsforlaget 2008. Redigert 2009 og gjengitt med tillatelse fra Kunnskapsforlaget.