Torbjørn Olavssøn Bratt

ca 1500-1548

Reformasjonen i 1537 innebar ei religiøs og kirkelig nyordning i Norge. Men den innebar også at Norge mistet mye av sin selvstendige stilling overfor Danmark. Da den katolske erkebiskopen Olav Engelbrektsson rømte fra Norge, sto det ikke noe fikst ferdig kirkelig apparat klar til å overta funksjonene hans. Det oppsto et kirkelig interregnum, og først etter 9 år var den første protestantiske superintendent (en slags biskop!) på plass i Trondheim.

Torbjørn Olavssøn Bratt var født på Andøya, og tilhørte den norske lavadel. Han fikk sin skolegang i Trondheim, der broren Jens var en betrodd medarbeider av erkebiskop Engelbrektsson. Torbjørn ble immatrikulert ved universitetet i Köln i 1527, og kom siden til København. Her har han bl.a. vært lærer ved hoffet. I denne perioden kom han i kontakt med lutherske strømninger, og ble rimeligvis påvirket av disse. Det er ikke sikkert at han vendte tilbake til Trondheim før etter at Engelbrektsson hadde forlatt landet. I 1538 ble han dekan ved domkapitlet, og i 1542 ble han valgt til dets første ”superintendent”. Formelt mottok han ikke kongelig utnevnelse før i 1546, etter at han hadde oppholdt seg, og fått godt skussmål, hos Martin Luther i Wittenberg.

Bratt tok friskt fatt på arbeidet med å rette på det oppståtte forfallet i stiftet. Spesielt lå forholdene ved katedralskolen ham tungt for hjertet. Men han mottok lite støtte fra København. Etter et mislykket besøk dit, døde han under hjemturen i 1548 av pest, og ble begravet ved Ringsaker kirke. En lang (men ikke særlig bratt!) veg på Nardo har fått Torbjørn Bratt sitt navn. Ved Videnskabsselskapets bibliotek finnes to bind fra hans borttestamenterte boksamling.

Anbefalt lesning: Trygve Lysaker: Reformasjon og enevelde 1537-1804 s.37-47. Nidaros domkirkes restaureringsarbeider 1987.