Anne Margrethe Strømsheim

1913-2008

Da Anne Margrethe Strømsheim døde høsten 2008 hadde hun etternavnet Strømsheim. Men da hun som ung kvinne skaffet seg tilnavnet ”Lotten fra Hegra”, het hun Anne Margrethe Bang.

Hun vokste opp i en barnerik familie. Faren Joackim S. Bang var lege og en aktiv mann: formann i Trondhjems Skiklub, medlem av byens formannskap og endog stortingsmann en periode (for Frisinnede Venstre).

Anne Margrethe var ei vilter og vågal jente, og hun sto faren nær. Gjennom ham fikk hun et visst innblikk  i sykepleie og førstehjelp. Etter endt grunnskole tok hun handelsutdanning, og fikk arbeid i Forretningsbanken.

Da tyskerne okkuperte Norge i april 1940 meldte Anne Margrethe seg straks til motstandsarbeid. Hun deltok i evakuering av barn ut av byen, og ble deretter med en transport  til Selbu. Herfra kom hun seg videre til Stjørdalen, der hun slutta seg til de frivillige som besatte Hegra festning. Major Holtermann hadde kommandoen over ca. 250 mann, og det var tydelig skepsis til å slippe ei kvinne til. Men det viste seg snart at hun kunne gjøre stor nytte for seg som sanitetsarbeider. ”Lotten fra Hegra” ble hennes livslange hedersbetegnelse. I tillegg er hun blitt benevnt som Norges eneste kvinnelige soldat fra den andre verdenskrig!

Forholdene for mannskapet var særs kummerlige. Til tross for kraftig beskytning holdt styrkene stand til den 5. mai, og var derved den enheten som holdt ut lengst i aktiv strid i Sør-Norge. 6 norske soldater mista livet i kampene om Hegra festning.  I likhet med mange av de overlevende pådro Anne Margrethe Bang seg fysiske plager som hun fikk merke seinere i livet, bl.a. måtte hun amputere flere tær.

Hun fortsatte med motstandsarbeid også etter at Hegra var overgitt, som kurer og kontaktsentral. Dessuten fikk hun ytterligere medisinsk skolering ved Trondheim sykehus. Da freden kom, fikk hun æren av å overrekke Kronprins Olav blomster på vegne av hele Trondheim da han besøkte byen.

Etter krigen ble hun gift og flytta til Østlandet. Resten av livet var hun mye opptatt av krigsveteranenes og de krigsinvalides sak. Hun bidro tydelig til at disse gruppene fikk en mer avklart rettslig stilling, og derigjennom forbedrete økonomiske betingelser. I 1965 fikk hun Kongens fortjenestemedalje i gull for sin betydelige innsats i krig og fred. Hun fortsatte å være i god vigør det meste av sitt lange, innsatsfylte liv.

Anbefalt lesning: John Berg: Lotten fra Hegra. Cappelen 1991.

Tekst: Einar Rædergård