Arne Dybfest

1869-1892

Arne Dybfest var sønn av en jekteskipper, og vokste opp i det som inntil nylig var Adresseavisen sin gård i Nordre gate. Han var tidlig knuget av den snevre religiøsiteten i heimen. Hjembyen ble fort for liten for den bråmodne rebellen, og 16 år gammel reiste han til USA. Her kom han i kontakt med et aktivt, anarkistisk miljø. Han livnærte seg som skribent og journalist i det norskamerikanske miljøet, og var knyttet til aviser i Dakota og i Minneapolis. I 1887 opplevde han den såkalte Haymarket-affæren i Chicago på nært hold, der fem anarkister ble hengt etter svært tvilsom rettergang. Dybfest besøkte de dømte i fengselet, og har skildret opplevelsene bl.a. i teksten I Chicago fængsel, som finnes i boka Blandt Anarkister (1890).

Rik på inntrykk og erfaring vendte han tilbake til Trondheim i 1888. Sammen med ungdomsvennen Peter Egge lanserte han det radikale tidsskriftet Den nye tid. Det ble med kun ett nummer, til tross for lovende stofftilgang fra skribenter som Arne Garborg og Herman Bang.

Trondheimsoppholdet ble kort. I 1890 dro Dybfest til Kristiania, der han snart ble en del av det resignerte bohemmiljøet i hovedstaden. Den opprørske anarkisten ble mindre synlig, og Dybfest skildres heller som en dekadent livsnyter i denne perioden. Under innflytelse av den rådende nyromantiske strømninga, fikk han utgitt en håndfull skjønnlitterære tekster. Romanen Ira (1891) er den mest kjente av dem. Dette er en hektisk og drømmeaktig skildring av febril besettelse.

Tekstene bekrefter en moden 21-årig forfatter. Men før han rakk å bevise talentet sitt, døde han. Omkring dødsfallet svever det mange myter. Under en båttur i Bergen falt han over bord, og ble siden ikke funnet. Om ulykka skyldtes mental eller fysisk ubalanse, er aldri helt klargjort. Kanskje tok han sitt eget liv. Når han fortsatt har et navn i Trondheim over 100 år etter at han døde, skyldes det i ikke liten grad de gåtefulle forholdene rundt hans utagerende liv og den tragiske avskjeden med livet.

Anbefalt lesning: Arne Dybfest: Ira og to noveller (med etterord). Cappelen, 1977.

Tekst: Einar Rædergård