Arne Halse

1887-1975

I byhistorien kommer Arne oftest i skyggen av faren. Dyre Halse (1854-1934) var stor på kull og koks, og skaffa seg et navn for historieboka da han skjenket byen torvmonumentet over Olav Tryggvason i 1921. Sønnens ettermæle er knytta til ei lysende idrettskarriere: Av Norges totalt 18 olympiske friidrettsmedaljer (pr. 2004) har Arne vunnet to!

Familien kom til Trondheim fra Nord-Møre rundt 1900. De bodde først på Møllenberg, men etter som faren (opprinnelig skipsfører) slo seg opp, flytta de til eiendommen Solhaug på Bakkaunet. Arne avslørte tidlig uvanlige anlegg for idrett. Han var allsidig, men det var kasttalentet som ble lagt merke til. Først var han med i ”Trygg” på Møllenberg, og trente flittig på banen på Museumsplass. I en rekordung alder av 17 år ble han norsk mester i spydkast. Mens han ennå var tenåring deltok han i ”ekstra- olympiaden” i Athen, der han oppnådde en sjetteplass i spyd fristil (en slags slyngeteknikk). Sportsklubben ”Brage” ble stifta i 1907, og det var som medlem der at Arne Halse nådde høydepunktet i idrettskarrieren sin. Under olympiaden i London i 1908 vant han først bronsemedalje i fristil, mens han to dager seinere tok sølv i ”vanlig” spydkast.

I 1908-09 bodde Arne Halse i Kristiania, mens han studerte merkantile fag. I perioden 1905-10 var han Norges klart beste i spyd og kule. På denne tida var det vanlig med sammenlagtresultat i kast med begge hender, og Halse hadde en periode verdensrekord i denne disiplinen. Han deltok også i olympiaden i 1912, med  en 5.-plass i spyd (kast med både høyre og venstre hånd sammenlagt) som beste resultat. 

En skulle tro at en kaster fortsatt hadde de beste årene framfor seg i en alder av 25 år. Men fra nå av hadde han en familie å ta seg av, og han gikk også inn i familiens forretning. Her ble han disponent i 1916. Ved siden av kull- og kokshandelen (Halses svære kran på Rosenborgkaia var lenge et landemerke i Trondheim), hadde firmaet ei stor flåte med slepebåter og lektere. 

I sinn forble Arne Halse  spydkaster hele livet. Det fortelles at Egil Danielsen (etter at han ble olympisk spydmester i 1956) kunne tapetsere en hel vegg med festtelegrammer fra den gamle mesteren i Trondheim! I hagen i Markveien sto i alle år de historiske spydene hans godt planta i plena, utstyrt med vimpler i de norske fargene. Utover idretten var musikk en sentral interesse, og han var selv en habil pianist.

Arne Halse ble gradvis en byoriginal. Eller, som mangeårig sportsredaktør Victor Johansen i Adresseavisen runder det av:  En særpreget, malerisk person, en type som ikke eksisterer i dagens strømlinjeformede velferdssamfunn.

Anbefalt lesning:Victor Johansen : Trønderske idrettstopper. Midt-Norge forlag, 1989.

Tekst: Einar Rædergård