Catharine Lysholm

1744-1815

Catharine (fornavnet finnes i flere forskjellige e/a- varianter) var født Meincke. Dette var en av byens mektigste og rikeste familier, med sete på Ilsvika gård. Morsslekta var Mølmann, heller ikke noe bakgårdsnavn. Så utgangspunktet var godt. Det var da også ganske forutsigelig at hun skulle finne seg en make fra samme sosioøkonomiske sjikt. Hun ble gift med Broder B. Lysholm i 1763. Da denne døde ganske ung i 1772, overtok enka forretningene. Hun gikk i kompaniskap med sin egen bror Henrik, og dette la grunnlaget for en av de mest blomstrende handelsforetakene i byen i siste halvpart av 1700- tallet. Sammen grunnla de Trondhjems Skibsværft på Bakklandet i 1779. Her ble det bygd båter som stort sett gikk i langfart for foretakets eget rederi. Rundt 1790 trakk ”Hoffagentinne” Lysholm seg tilbake fra forretningene, som etter hvert forsvant ut av familien. De to sønnene hennes vokste ikke opp, men tre døtre giftet seg til trygge posisjoner i Trondheim.

I byen hadde familien tilhold i rekka av handelsborgerhus i Søgaten (Kjøpmannsgata). Mens mannen levde kjøpte de også landstedet Marienberg på toppen av Steinberget. Deler av dette anlegget står fortsatt. Men Catharine la snart sin elsk på eiendommen Havstein, som ble utviklet til et praktanlegg. Her ble det ikke spart på noe, verken ut- eller innvendig. Deler av de omfattende alléene preger ennå landskapet. Hit ble alle betydningsfulle besøkende til byen invitert, og traktert på trondhjemsk manér. Det var viktig å markere at flensburgernes avleggere i det høye nord ikke sto noe tilbake i velstand og levesett.

Catharine Lysholm spiller også en liten rolle i eventyret om Lysholms linjeakevitt, som Jørgen B. Lysholm (1796-1843, ingen direkte slektning) utviklet til en merkevare i  verdensklasse. Da Catharine og Henriks første skip, ”Trondhjems Prøve” i 1805 ble utrusta for langfart med et assortert utvalg eksportvarer, sendte de også med noen tønner med potetbrennevin. Denne var lagret på eikefat, som tidligere hadde vært  brukt til vin. Drikken ble ingen salgssuksess i hollandske besittelser i den fjerne Østen, og mesteparten kom i retur. Det var da man gjorde den oppdagelsen at den lange sjøreisa hadde gjort underverker med drikken. Catharina fikk ikke oppleve det store gjennombruddet som dette medførte på brennevinsfronten. Men hun har fått en akevitt, ”Fru Lysholm” oppkalt etter seg. I tillegg til en veg på Byåsen.

Anbefalt lesning: O. J. Johansen: Den tusenårige by ved Nidelven. 1936.

Tekst: Einar Rædergård