Cecilie Christina Schøller

1720-1786

Med sin bakgrunn i de høyere samfunnsklasser stilet den ambisiøse Cecilie Christina Schøller bare i én retning gjennom livet: høyere. Karakteristikkene av fru Schøllers maktsyke har ikke vært like velmenende, men i hennes ettertid kan vi fremdeles nyte en av fruktene fra hennes virke i Trondheim by: Stiftsgården, Nordens største trepalé og byens kongebolig.

Cecilie Christina var født Frölich og bodde i oppvekstårene på Nøtterø utenfor Tønsberg. Hennes far, Johan Frederik Frölich fikk i 1740 utnevnelsen kommanderende general Nordenfjelds, og tok sete i Trondheim med sin familie. Cecilia giftet seg her inn i den gamle patrisierslekten Schøller ved sitt ekteskap med Sti Tønsberg Schøller (1700-69), stiftsamtmann, kammerherre og conferensråd i Trondheim.

Schøllerslekten var en av de dominerende trondheimsslektene på 1600- og 1700-tallet med sin samling av store jordegods. I tillegg forvaltet stiftsamtmannen en betydelig formue etter sin første hustru, Elisabeth Angell, søster av Thomas Angell, og var trolig byens rikeste mann da han døde i 1769. Som enke disponerte Cecilie midler som gjorde henne i stand til å oppføre Stiftsgården, som ble bygget i 1774-76. Det foregikk utstrakt byggevirksomhet blant byens kondisjonerte i denne perioden, og onde tunger vil ha det til at Stiftamtmandinne Schøller her konkurrerte om å bli best - og vant.

På sine eldre dager trakk hun mer mot livet i københavnersosieteten, og hun titulertes nå som geheimerådinne, - forøvrig den høyeste rang noen trondhjemskvinne skal ha innehatt. Hun døde i København 19. april 1786. Stiftsgården tilfalt hennes enearving, dattersønnen Sti Tønsberg Schøller von Krogh, som igjen lot staten overta bygningen i 1800.

Anbefalt lesning: Jørgen A. Holst: Omkring hendes naade geheimeraadinden. I: Trondhjemske samlinger, 1947.

Tekst: Einar Rædergård