Elen Johanna Lie

1837-1914

Det nordligste minnesmerket i Trondheim er plassert ytterst på Ladeneset og hedrer ettermælet til husmannsparet Elen og Peter Lie.

Elen og Peter (1835-1917) ryddet seg en plass på Festberget, som lå under gården Spannet på Østmarka. I folketellinga for 1865 er Peter oppført som "Husmand med jord", men i tellinga 10 år seinere er "med" byttet ut med "uden". Dette forteller sikkert at det var fjorden og fisket de to livberget seg og sine fire døtre med. Fisken ble dratt på Strindfjorden, og siden omsatt som prima ferskvare i Ravnkloa.

På denne tida var fjorden både leveveg og ferdselsåre på en helt annen måte enn i dag. Folk fra f.eks. Frosta og stjørdalstraktene brukte båt til og fra byen, og farkostene var små og åpne.

Fra stua si hadde Elen og Peter utsikt til fjorden, og kunne raskt observere om noe unormalt var i gjære. Slikt forekom ikke sjelden, særlig når sjøen sto fra nord eller øst. Om deres egen arbeidsdag var lang og slitsom, så nølte de aldri når de så at folk hadde problemer. Peter, ofte assistert av Elen, satte ut i sin egen båt. Med godt sjømannskap og stor lokalkunnskap kunne de ofte snu tragedie til liv. En bror av Elen, Svend Hagen, deltok også gjerne i dette uegennyttige redningsselskapet.

Omsider ble innsatsen også anerkjent av det offentlige. Etter en særlig dristig redningsaksjon i 1879 fikk Peter borgerdådsmedaljen i sølv, mens Elen (på tidstypisk vis) ble tilgodesett med ei pengebelønning. Seinere mottok de også statspensjon.

Lenge etter at Peter og Elen var døde, ble det i 1937 reist en minnestein på Festberget, eller "Ararats Berg" som det het på folkemunne. Initiativet var tatt av "Holstguttene på Østmarken", dvs. den kjente industrimannen og politikeren Throne Holst og brødrene hans. På steinen står det at Peter berget 34 mennesker fra den visse død, og at Elen var med i 19 av tilfellene. Siden Peter fikk mest oppmerksomhet mens de levde, får Elen være hovedperson ved dette høvet. Men det virker som om de to levde last og brast sammen gjennom et langt liv, og de har fått hver sin veg oppkalt etter seg, i ærbødig nærhet av hverandre, på Østmarka.

Anbefalt lesning: Marte Mona : Berømte og gløymde trondheimskvinner. Samlaget 2004

Tekst: Einar Rædergård