Esther Nordmark

1922-2014

Esther Nordmark var født Næss. Mora het Lydia og faren Peder Anton. Han var smed, og kom opprinnelig fra Florø.  Familien bodde på Kalvskinnet. Først i Elvegata, og fra 1927 i Kalvskinnsgata 1, en gård som ble kalt Døvmonsgården etter en tidligere beboer. Her vokste Esther opp, med mor, far og en fem år eldre bror.

Faren døde da Esther var sju år gammel.  Likevel virker det som om den lille familien klarte seg bra. Vi får inntrykk av at den unge jenta var mye på farten, både på Øya, Kalvskinnet og etter hvert i Midtbyen.  Esther blir omtalt som skoleflink. Hun har hatt gode evner til å observere, og samtidig vært utstyrt med et godt minne. I framtida skulle det vise seg at dette er en god kombinasjon!

Mor Lydia (f. 1883) fortalte mye om sin egen oppvekst i Trondheim «i gamle dager», og dette vekket Esther sin store interesse for lokalhistorie.  Etter hvert som forholdene tillot det, ble dette til en førti år lang hobby, omsatt i praktisk virke.

Esther Næss gifta seg i 1946, og fikk ei datter. Men så døde mannen hennes i 1952, bare 34 år gammel. I 1954 gifta hun seg på nytt, og fikk nå Nordmark som etternavn. Esther og Arthur bodde i Gautesgt. på Øya, og der fikk de et langt liv sammen.

Esther var stort sett hjemmeværende mor og hustru. Men ved siden av interessen for gamle Trondheim, så likte hun å skrive. Likevel tok det ganske lang tid før hun begynte å vise seg fram for et større publikum. I 1968 ble det kjent at barndommens hus, Døvmonsgården, sto for fall. Gården måtte vike for utbygging av universitetsbiblioteket på Kalvskinnet. Dette slo an en ettertenksom tone, som hun formidla i Adresseavisen. (Pr. 2014 står gården for tur til å bli gjenreist i byavdelinga ved Trøndelag folkemuseum på Sverresborg).  Omtrent samtidig begynte hun å levere faste «Dagens hjørne»- petiter til samme avis. Språket var muntlig og dialektinspirert, hverdagslige betraktninger om nært og fjernt. Til sammen skrev hun rundt 800 slike tekster!

Hun syslet også med mer kunstnerisk skriving. I 1973 vant hun førstepremie i NRKs grasrotvisekonkurranse, og i 1976 ditto for den beste «Fjordgatasang», kåret av tomannsjuryen Martin Michaelsen/Asmund Bjørken!  Fra slutten av 1970-tallet begynte hun også å levere radiokåserier under vignetten «Som dagene går».

Likevel er det som lokalhistorisk formidler at Esther Nordmark huskes best. Med støtte fra kommune og fylke gjennomførte hun ca. 50 intervjuer med eldre byboere, der de fortalte om oppveksten i byen rundt forrige århundreskifte. 23 av disse er presentert i boka «Gamle trondhjemmere forteller» (2006).

Mye av arbeidet hennes er samla i bøker, som er kommet i flere utgaver og opplag. Den første boka,«Kjære gamle Trondhjem. Glimt fra byen vår i 30-årene» (1980) var nok den største salgssuksessen til det lille trondheimsforlaget Rune.

Esther Nordmark var mye brukt som foredragsholder/kåsør, ofte assistert av lyd og bilde, og med «gamle dager» generelt og «gamle Trondhjem» spesielt som gjennomgangstema. Dette holdt hun aktivt på med til hun var nesten 90 år.

Anbefalt lesning: Rolf Rolfsen: Trondheim 1960: små og store hendelser for 50 år siden (side 147-150). Tapir akademisk, 2010.

Tekst: Einar Rædergård