Fredrikke Marie Qvam

1843-1938

I 2013 feiret vi at det var 100 år siden det ble vedtatt at kvinner over 25 år skulle ha alminnelig stemmerett, på lik linje med menn. Mange av pionerene i denne kvinnekampen er blitt trukket fram og hedret. I første rekke blant disse befinner Fredrikke Qvam seg.

Fredrikke ble født i Trondheim i 1843, med etternavn Gram. Farfaren Jacob Schavland Gram var bl.a. stortingsmann og er den som har gitt navn til den legendariske Gram-gården (før Kjøpmannsgata 34, nå på Sverresborg). Sønnen David Andreas (far til Fredrikke) var en studert mann, og det sies at han tilhørte Henrik Wergelands vennekrets. Mor til Fredrikke het Louise Augusta, f. Bing. Bing var også en velhavende kjøpmannsslekt, med mye begavelse og sterke frisinnete, filantropiske tradisjoner. Fredrikke ble født og vokste opp i Bing- gården, Kjøpmannsgata 8. Dette huset står fortsatt (2013) i moderert form.  Morsslekta kunne visstnok føres tilbake til Inger Rømer (Austrått), og vissheten om slektskapet med denne sterke kvinneskikkelsen ble en del av Fredrikke Qvam si dannelsesreise. Både Bing- og Gramfamiliene ble hardt rammet av de store bybrannene som herjet i Trondheim i tida rett før Fredrikkes fødsel i 1843.

Fredrikke fikk to småsøsken, ei søster og en bror. Oppveksten i Trondheim ble avbrutt rundt 1850, da faren overtok en stor eiendom på Innherred. Etter dette blir båndene til Trondheim løsere. Men hun bodde hos morsslekt der noen måneder i 1860/61, mens hun forberedte konfirmasjonen.  Fredrikke hadde et bevisst forhold til de to trondheimsfamiliene hun stammet ifra. I 1905 rykket hun aktivt ut mot ondsinnete rykter som ble spredt om farfarens påståtte pengegriskhet. Også seinere i livet bidro hun med opplysninger som hun hadde fra oppveksten i Trondheim.

I 1865 ble Fredrikke gift med Ole Anton Qvam (1834-1904), som hadde vært hennes huslærer. Han var jurist, og ble særlig etter 1876 engasjert i rikspolitikken. Han tilhørte Venstres radikale fløy. Dette førte til et tidvis omflakkende liv, som «toppet» seg da han ble såkalt «statsminister i Stockholm» 1902-03. Fredrikke og Ole Anton fikk fire barn, men bare dattera Louise (1866-1944) fikk et langt liv. Hun ble en av Norges aller første kvinnelige leger.

Familien bodde på den staselige gården Gjævran ved Steinkjer. I skyggen av statsmannen Ole  begynte Fredrikke tidlig å markere egne verdier og holdninger. Hennes tydeligste organisatoriske innsats er at hun tok initiativet til stiftelsen av Norske Kvinners Sanitetsforening i 1896. Sentralt i dette virket sto sykdomsbekjempelse, institusjonsbygging,  medisinsk beredskap og skolering av kvinner. Hun var også svært delaktig i opprettelsen av flere andre organisasjoner, som Norsk Kvinnesaksforening og Norske Kvinners Nasjonalråd. Som allerede nevnt sto hun i bresjen for stemmerettskampen. Fredrikke var en svært aktiv korridorpolitiker og lobbyist, og hadde stor innflytelse. Også internasjonalt hadde hun et sterkt ry. Hennes engasjement strakk seg utover kvinnekampen. Bl.a. talte hun sterkt mot den internasjonale slavehandelen.

I 1911 mottok hun Kongens fortjenestemedalje i gull, og ble i 1915 utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Hun satt som formann i NKS fram til hun var 90 år! Men også etter dette fulgte hun våkent med i samfunnsdebatten, og ble fortsatt spurt til råds. Det var en betydelig organisator, strateg og taktiker som til slutt trakk inn årene i 1938.

Anbefalt lesning:Magnhild Folkvord: Fredrikke Marie Qvam : rabaldermenneske og strateg. Samlaget, 2013.

Tekst: Einar Rædergård