Gerhard Schøning

1722-1780

Den unge landhandlersønnen Gerhard Schøning forlot hjemstedet Buksnes i Lofoten for å studere ved Latinskolen i Trondheim i 1739. Her gikk han snart under oppnavnet "fedrelandsmannen", inspirert som han var av de strømninger som preget dikterne på denne tida: kjærlighet til norsk natur, kultur og historie. I dette hentet han også motivasjonen til det som skulle bli hans livsverk, nemlig å skrive sin "Norges Riiges Historie", utgitt i årene 1771-81.

I studieårene vant han stor gunst hos sin rektor, Benjamin Dass, og denne skulle forbli hans nære venn livet ut. Etter Schønings studieår ved universitetet i København fikk Dass endog tilpasset det slik at Schøning ved kongelig tillatelse kunne overta Dass rektorstilling ved Latinskolen i Trondheim!

Med fra København fulgte også en som etterhvert skulle bli en god venn og medarbeider i Trondheim; den unge historikeren Peter Frederik Suhm. For den mer ubemidlede Schøning fungerte Suhm også som en mesen som støttet hans utgivelser, blant annet den første detaljerte beskrivelse av Domkirken i Trondheim, trykt i 1762. Disse to knyttet også til seg byens nyutnevnte biskop, Johan Ernst Gunnerus, og i 1760 tok sistnevnte initiativ til stiftelsen av Norges første lærde selskap, Det Trondhjemske Selskab. Sju år senere kunne selskapet kalle seg Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskab.

I 1765 bestemte Suhm seg for å vende tilbake til Danmark, og denne gangen var det Schøning som fulgte etter den andre med sin fru Fredrika. Han tiltrådte et professorat ved Sorø Akademi, og tok fatt på arbeidet med en norsk kulturhistorie, noe som innebar en rekke reiseundersøkelser rundt om i Norges land. Han rakk imidlertid ikke å fullføre avhandlingen før han ble utnevnt som geheimerådarkivar i København. Deler av reiseundersøkelsene er publisert i boken "Rejse som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens bekostning er giort og beskreven" (1887). Schøning døde i København i 1780.

Anbefalt lesning: Ludvig Daae: Gerhard Schøning: En biographi. 1880.

Tekst: Einar Rædergård