Hans Michelsen

1789-1859

Hans Michelsen var av jordbruksfamilie, og ble født på Hegstad som ligger sentralt på dagens Heimdal. Faren var leilending under Trondhjems Hospital, og familien var ikke blant de som satt verst i det. Hans var blant de yngste i en stor søskenflokk. Under vekkelsesbølgen rundt 1800 ble folket på Hegstad Søndre aktive støttespillere for Hans Nielsen Hauge, og flere familiemedlemmer var forsvarsvitner i rettsaken som fulgte. Hauge ville at kristne «skulle ta verden i bruk». For Hans gikk livsutfoldelsen i kunstnerisk retning.

I 1810 ble han utskrevet soldat, og nå ble evnene hans lagt merke til for alvor. Det var tresløyd det ga seg anledning til, og medsoldater og offiserer ble imponert. Tidspunktet var riktig, Norge fikk sin egen Grunnlov i 1814 og nasjonens unge talenter skulle hjelpes opp og fram. Lykken smilte til den unge trønderen, og bl.a. med aktiv hjelp fra statsminister Peder Anker fikk han innpass ved kunstakademiet i Stockholm. Med støtte av ganske romslige stipender ble han værende her i fem år. Michelsen valgte skulptur som sitt hoveduttrykk. Dette var prestisjefullt, samtidig som det var utfordrende som levebrød. Portrettbyster var det et visst marked for, og Michelsen fikk noen slike oppdrag. Han modellerte f.eks. sin tidligere nevnte velgjører Peder Anker.

Etter atskillig medgang gikk turen videre til Roma i 1820. Her kom han i nær kontakt med den store danske mester, Bertel Thorvaldsen. Han utviklet stadig talentet sitt, men i 1826 opphørte de offentlige bidragene og Michelsen vendte tilbake til Norge. Det ble en nedtur, for det viste seg vanskelig å finne oppdrag og oppgaver som kunne tjene til livsopphold. I 1828 dro han atter til Stockholm, der han i noen år tok oppgaver for andre kunstnere. Men etter hvert fikk han egne oppdrag, og kom seg ovenpå igjen. Dette oppholdet varte fram til 1842.

Han vendte blikket mot Nidarosdomen, der restaureringsarbeidene nå var kommet i gang. Her fikk han realisert sitt største prosjekt: 12 storformat apostelfigurer i gips. Disse kom på plass i oktogonen i 1840. Siden ble de flytta litt rundt, og på 1960- tallet ble de overført til Erkebispegården. Alle figurene («århundrets største plastiske verk i Norge») ble ødelagt i brannen der i 1983. Arbeidet er imidlertid godt dokumentert, og et par kopier befinner seg i dag i Erkebispegårdens faste utstilling.

Hans Michelsen oppholdt seg i Trondheim og omegn 1842-44. Noen romantiserende rykter vil ha det til at han var syk og fattig, og at han måtte tilbake «til plogen» for å holde det gående. Men i virkeligheten var han visstnok nå en ansett person, med vide og brede kontakter. Han gjorde ferdig en byste av Thomas Angell, som tilhører Katedralskolen.

De siste 15 årene av livet tilbragte Michelsen hovedsaklig i Kristiania, der han bl.a. utførte arbeider ved slottskapellet. Han ble utnevnt til Ridder av St. Olavs orden i 1855, og døde fire år seinere. Han teller med på lista over betydelige norske bildekunstnere fra 1800- tallet.

I Trondheim finnes det eksempler på hans arbeider, som skulpturer ved Katedralskolen og ved Nidarosdomens Restaureringsarbeider/Erkebispegården, og flust av tegninger og skisser ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og ved Gunnerusbiblioteket. Og på Heimdal har han en veg oppkalt etter seg.

Anbefalt lesning: Håkon A. Andersen: Hans Michelsen 1789-1989. Trondheim, 1989.

Tekst: Einar Rædergård