Bernhard Getz

1850-1901

Bernhard Getz vokste opp på Bakkaunet gård. Han var tredjegenerasjons innvandrer på både mors- og farssida: Farsslekta kom til Trondheim fra Bøhmen tidlig på 1800- tallet, mens morsslekta kom fra Sør-Jylland rundt 1790. Særlig sistnevnte familie (Jenssen) hadde en dominerende posisjon i trøndersk næringsliv.

Bernhard var elev ved Katedralskolen fra 1863, og la for dagen en usedvanlig framskutt modenhet og begavelse. Etter studenteksamen i 1868 reiste han til Kristiania for å studere jus på universitetet, og siden ble han boende i hovedstaden. Men han følte seg hele livet som trønder, og avla landsdelen årlige besøk. I 1877 giftet han seg (på Bakkaunet!) med Johanne Berg, som han var tremenning med på morssida.

Som student utmerket Getz seg, og avla embetseksamen i 1873 med sjeldent god bedømmelse. Som 26-åring fikk han professorat ved universitetet.

I årene fram mot unionsoppløsninga i 1905 kom Getz til å spille en helt avgjørende rolle i arbeidet med å utvikle og reformere sentrale deler av det norske lovverket. Som politiker var han  høyremann, med viktige verv i Oslo kommune. Like fullt ble han en krumtapp i arbeidet med å forme fundamentet for det  gryende, sjølstendige Norge, basert på moderne, liberale prinsipper. Getz ledet flere sentrale lovkomiteer, og hans bidrag har satt varige spor. I 1889 ble Bernhard Getz utnevnt til landets første riksadvokat, men hadde stadig tjenestefri for å arbeide videre med lovreformene. Det er særlig straffe- og straffeprosesslovgivning som knyttes til innsatsen hans.

Bernhard Getz hadde en enestående, ruvende  posisjon innenfor fagfeltet sitt. Og i den  historiske prosessen som Norge befant seg i, var det et smertefullt tap da Getz gikk bort i 1901, bare litt over 50 år gammel. På Vestre Akers kirkegård er det reist et minnesmerke. I Trondheim finner vi Bernhard Getz’ gate på Bakkaunet, et steinkast fra gården der han vokste opp.

Anbefalt lesning: Adler Vogt: Bernhard Getz. Aschehoug 1950.