Bjarne Ness

1902-1927
Bjarne Ness ble født på Lademoen i 1902, som den eldste av 6 søsken. Faren var industriarbeider, så Bjarne hadde en typisk østkantoppvekst. Sykdom og armod befant seg sjelden langt unna, men familiene klarte seg likevel. Under oppveksten skilte Bjarne seg ut ved at han stadig bar tegneblokka med seg. Han avslørte et talent for tegning, og bildekunst ble også tidlig en besettelse for gutten. Han ble en flittig gjest ved kunstinstitusjonene i byen, og han tilegnet seg snart store kunnskaper om spesielt de gamle mestrene i malerkunsten.
Etter folkeskolen på Lilleby gikk han på den kommunale middelskolen fra 1916-19. I denne perioden fikk han også sin første profesjonelle undervisning i tegning hos professor Harald Krohg Stabell på NTH. Men sine himmelstormende kunstnerambisjoner til tross: Han måtte ut i pengebringende arbeid. Derfor begynte han som aspirant ved jernbanen, og i årene som fulgte var han stasjonert flere steder rundt i Trøndelag.
I 1923 begynte han på Jernbaneskolen på Hamar, og samme høst ble han hjulpet til ansettelser i Oslo. Nå fikk han for alvor nærkontakt med kunstmiljøet i hovedstaden, og hans nærmest feberaktige interesse for bildekunst skjøt fart. I 1924 ble han elev ved malerskolen til Axel Revold, noe som kom til å forløse det spesielle talentet som Bjarne Ness satt inne med.
Stor oppmuntring fikk Bjarne Ness gjennom å bli antatt og få gode kritikker ved den tradisjonelle Høstutstillingen i 1925. Tida framover var delt mellom jernbanen og maling. Etter hvert fikk han solgt noen av arbeidene sine, og han fikk også et større utsmykkingsoppdrag ved Østensjø skole i Oslo. Bjarne Ness framsto nå som det helt ledende talentet i sin generasjon, og i 1927 fikk han endelig oppfylt sin store drøm om å reise til Paris. Men det harde rittet mot kunstnerhimmelen hadde krevd sitt. Bjarne Ness led av framskreden tuberkulose. Og etter 4 uker i Paris døde han, mens han helt til det siste i begeistringsrus planla sin framtidige karriere.
I januar 1928 ble Bjarne Ness gravlagt på Lademoen kirkegård. I norsk kunsthistorie lever han videre som en av de mest begavete, uforløste unge døde.