Caspar Christoffersen Schøller

1582-1661

Fra tidlig på 1600-tallet begynte det å bli et merkbart utenlandsk innslag i Trondheim. Nederlendere og andre fikk fart på handelen, mens dansker kom for å gjøre karriere i embetsverket. Noen klarte med hell å kombinere disse funksjonene.

Caspar Schøller er et godt eksempel på det siste. Han var fra Jylland, og kom til Trondheim i 1606. Året etter ble han gift med Eline, som var datter av en av borgermestrene i byen. Caspar hadde også to brødre i byen, hvorav den ene (Eiler) er oldefar til Tordenskiold! Etter å ha tjenestegjort som offiser i Kalmarkrigen 1611-13, ble Caspar snart utnevnt til fogd over Selbu. Dette skaffet ham gode inntekter, som han brukte til å kjøpe opp eiendommer. Dels kvittet kronen seg med jord, og dels måtte bønder selge som følge av skattekrav og betalingsvansker. På 1620-tallet døde begge de to velstående brødrene, og Caspar ble tilført ytterligere verdier. Han overtok også som ombudsmann for Bakke kloster etter Eiler.

På 1630-tallet eide han store deler av Ladehalvøya, samtidig som han stadig kjøpte opp jordegods i byens omegn og ellers rundt i lenet. På denne tida hadde han fått borgerskap i Trondheim, noe som ga handelsrettigheter. Fra dette tidspunktet kan vi også anta at han hadde fastere tilhold i byen. Caspar Schøller så spesielt verdien i skog og sagbruk, som var en god eksportnæring. Ei skatteliste fra 1645 gir en indikasjon over Schøllers velstand. Han framstår som den desidert mest formuende blant byens borgerskap, og han kan kalles den første større kapitalist i Trondheim.

Caspar hadde 16 barn! Disse hadde et godt utgangspunkt for et velstående liv. Et par av dem ble borgermestere i danske byer. Sønnen Christoffer overtok Gjølme i Melhus etter faren, og han figurerte på lista over Norges 15 rikeste menn i 1676.

Anbefalt lesning: Steinar Supphellen: Trondheims historie, bind 2, 1997.