Emil Knudsen

1872-1956
Emil Knudsen ble født i Steinkjer. Faren var snekker, og Emil viste tidlig interesse for skapende fag. Gutten hadde også et følsomt kunstnersinn. Som ung var han dessuten en allsidig idrettsmann. Men mest oppsikt vakte hans åpenlyse "sjette sans": Tidlig ble det klart at en her hadde å gjøre med en lokal Nostradamus.
I 1902 flytta Knudsen til Trondheim. Han livnærte seg først som snekker. Men snart ville han prøve å gjøre levebrød utav de overnaturlige evnene sine. Han leide Håndverkeren, og viste publikum forbløffende eksempler på tankelesning og synskhet. Snart var han blitt en sensasjon i byen, og folk strømmet til seansene hans, der Hjorten etter hvert ble stamscene.
Knudsen dro også på turnéer. Han utførte oppsiktsvekkende telepatiske eksperimenter med bind for øynene, og han oppklarte forsvinninger og andre mysterier. Under hysteriet rundt den mye omtalte "Gudrun-saken" (Hølet i Flå) i 1907, påviste Emil Knudsen tidlig den savnedes egentlige skjebne (se ellers: Per Foros: Fløttumgutten. Snøfugl, 1978).
Til tross for mange syner og tjenester, ble ikke Knudsen noen holden mann. I 1909 prøvde han seg i København, og imponerte publikum med å styre en båt langs ei vrien rute på havna, uten å kunne se. En kompetent jury uttalte at Emil Knudsen i øyeblikket måtte "betraktes som Europas fineste og best følende tankeleser". Danmarksoppholdet varte i flere år. Også i Sverige opptrådte han en hel del.
Etter hvert slo han seg til ro i Trondheim. En periode drev han kafé på Ranheim. Sosialt hadde han omgang med kunstnerkolonien i byen. De siste ti årene han levde, var han sengeliggende. Sjøl om han ikke lenger drev noen utadvendt markedsføring av de spesielle evnene sine, så kom det stadig og løpende henvendelser fra fjern og nær. Knudsen bidro gjerne med vink som kunne føre til oppsporing av tapte gjenstander, bortkomne personer o.l. Men rik ble han ikke av spisskompetansen sin.