Henry Tiller

1914-1999
Henry Tiller er en av flere store idrettshelter fra Lademoen. I dette typiske arbeiderstrøket vokste Henry opp i Gregus gate, og her ble han boende til langt utpå 1970-tallet. Det var en oppvekst i nøkternhet og trange kår, men fellesskapsfølelsen i miljøet var verdifull ballast. Han gikk på Lademoen skole, og i fritida var idretten viktig. Henry var tilslutta "Ravn", og hadde best anlegg for løp og kondisjon i gutteårene. Etter skolegangen begynte 15-åringen som visergutt hos Bøndenes salgslag, og kjøttfaget skulle også seinere i livet bli Tillers yrkesfaglige løpebane.
I 1930 ble NM i boksing arrangert i Trondheim (Nidaros), og i kjølvannet av dette blomstra bokseinteressen i byen. Bokseklubben B-30 ble stifta, og Henry kom tidlig inn i miljøet rundt treningslokalet i Søndre gate 6. Tiller avslørte raskt gode anlegg for sporten. Allerede året etter ble han juniornorgesmester i fluevekt, og snart var han etablert som en av landets beste boksere. Høydepunktet i karrieren kom da han kvalifiserte seg for OL i Berlin i 1936. Her tapte han finalekampen i mellomvekt mot franskmannen Jean Despeaux, som mange mente hadde hatt et greiere kampprogram før finalen. Det var stor stemning på Stadion i Trondheim året etter, da tusener så hjemmehelten vinne et "revansjeoppgjør" mot Despeaux.
I disse årene vant han 5 norgesmesterskap, i tillegg til utallige tungtveiende internasjonale seire. Tiller sitt våpen var kraft, kondisjon og metodiske slagserier, snarere enn finslepen teknikk. I perioden 1935-40 hadde han kun 4 tap på 82 kamper! De aller fleste seirene var på poeng, så Tiller var ingen typisk knockoutbokser.
I 1940 ble han profesjonell bokser. I denne leiren hadde man et uavklart forhold til den offisielle idrettsboikotten under krigen, og Tiller bokset kamper til langt inn i 1941. Resultatet ble eksklusjonsvedtak fra Idrettsforbundet i 1945, og dermed rant karrieren ut i sand. Men så seint som i 1959 gikk han noen runder oppvisningskamp i Trondheim mot selveste tungvektsverdensmester Ingemar "Ingo" Johansson, og tapte ikke anseelse på det! Den avholdte lamonitten fortsatte å være en inspirator for idretts- og bokseungdom det meste av sitt lange liv.