Ingeborg Aas

1876-1958
Ingeborg het Flagstad som pike, og var gårdbrukerdatter fra Hedemarken. På denne tida var det ikke helt dagligdags at kvinner fikk akademiske løpebaner, men det gjorde Ingeborg. Hun tok artium på Hamar i 1896, og i folketellinga for 1900 er hun innført som medisinerstudent med hybeladresse i hovedstaden. Medisinsk embetseksamen avla hun i 1903. ”Lege” var fortsatt nesten entydig en mannlig yrkestittel, og det var bare ti år siden Norge fikk sin første kvinnelige medisiner. Ennå i 1920 var det ikke flere enn 59 kvinnelige leger i landet, så Ingeborg tilhørte klart et pionersjikt på dette området.
Etter en periode med kandidattjeneste, kom hun til Trondheim i 1905. Samme år hadde hun gifta seg med Arne Olaf Aas, en medstudent fra medisinerstudiet. Han var kjøpmannssønn fra Trondheim, og dette forklarer sikkert hvorfor Ingeborg fikk sin vesentligste legegjerning her i byen.
Arne Olaf var i lange perioder ansatt som lege hos Norsk jern- og metallarbeiderforbund. Ingeborg hadde privatpraksis, og de to ble typiske ”østkantleger”. De bosatte seg i Innherredsveien, der de etter hvert ble en familie på fire. Helse og hygiene blant arbeiderbefolkninga forble Ingeborgs medisinske hovedanliggende. Hun var engasjert og drev opplysningsarbeid innen felter som abortspørsmålet, alkohol, tobakk, epidemier, hygiene og boligspørsmål. Hun var aktiv i politikken, og representerte Venstre i by- og skolestyre. Hun var medlem av den nasjonale Straffelovkomiteen fra 1922-1920, og hun var også delegert fra Norge i Folkeforbund- sammenheng.
Ingeborg Aas er ikke minst knytta til Østbyen Sanitetsforening, som ble stifta i 1911. Foreninga hadde basen sin i Gråmølna, Innherredsveien 20. Tuberkulosebekjempelse var et hovedanliggende, og  ellers ble det drevet matstasjon fra 1927.  Aas var leder av foreninga fra 1918 til 1944. Det er lite å undres over at hun ble en institusjon og legende i de bydelene hun hadde virket sitt i. Men den veien som er oppkalt etter henne, ligger på Risvollan.