Ingeborg Solberg

1876-1962

Sjøl var hun ikke noe bymenneske. Byen Trondheim oppsøkte hun bare unntaksvis, og gjerne kun en gang i året. Men byfolket kom til henne, og "alle" kjente Ingeborg Solberg; Ingeborg i Grønlia.

Ingeborg kom fra Gelleintrøa i Leinstrand, der hun vokste opp sammen med foreldre og fem brødre. Det store frigjørende skrittet i livet sitt tok hun i 1906. Da inngikk hun festekontrakt med Trondheim kommune om leie av Grønlia i Bymarka. Grønlia er en gammel seterplass ved nordenden av Skjellbreia, og lå sentralt til for ferdselen i marka. På Grønlia kunne Ingeborg holde seg med kyr, men det spesielle ved avtalen var at hun forpliktet seg til å drive servering for "det spadserende publikum".

De første årene var trafikken sparsom. Miljøet var helt mannsdominert, og det var også lite av det en kunne kalle arbeidsfolk. Men etter hvert skjøt tur- og friluftstradisjonen fart, og Ingeborg og Grønlia ble en svært sentral institusjon i Bymarka. Særlig stor var utfarten i helgene, og vinterbruken av marka utviklet seg voldsomt i takt med den materielle velstandsøkninga.

På Grønlia bodde Ingeborg fast. Innlagt strøm fikk hun aldri oppleve, og ikke før tidlig på 1950-tallet fikk hun lagt inn vann. Men traktering og gjestfrihet sto det aldri på, og kaffen hennes gikk for å være den beste i Bymarka. Utenfor rushtidene ble Grønlia også et kjært møtested for mer typiske stamgjester. Da ble det gjerne et slag wist med vertinna sentralt ved bordet, og kanskje også "et glass i all skjønnhet". Det var et tett samspill mellom den offentlige og private sfæren på Grønlia.

Ingeborg døde på sin post i 1962, 86 år gammel. Da hadde hun betjent markapublikummet i over 50 år. Grønlia er fortsatt et populært turmål i Bymarka. På vollen der er Ingeborg hedret med en minnestein.

Anbefalt lesning: Trondhjems skiklubs årbok 1967, s.7-16 (v. Kristen Mo).