Ivar Lykke

1872-1949

Ivar Lykke ble nærmest født til "forretningsmann". Farfaren hadde grunnlagt firmaet I.K. Lykke i 1836, og dette var etter hvert blitt ett av de førende innenfor kolonial og handel i Trondheim. Etter handelsutdanning og utenlandsstudier gikk Ivar Lykke inn i firmaet fra 1892, og han overtok eierskapet i 1910.

Lykke deltok aktivt i kommunalpolitikken for Høyre. Han var medlem av Trondheims kommunestyre fra 1905, og han var viseordfører 1913-15. Etter hvert kom han også inn i rikspolitikken. Han var valgt stortingsrepresentant fra 1916, og var også stortingets president i perioder på 1920-tallet. I 1926 ble han så statsminister i ei rein høyreregjering, der han samtidig fungerte som utenriksminister!

Alternativet til Lykkes styre i 1926, var ei "upolitisk" samlingsregjering med Fridtjof Nansen som leder. Denne løsninga hadde atskillig folkelig støtte og sympati, og innsatsen til Lykke ble derfor kritisk bedømt i lys av dette. Regjeringa håndhevet "nedskjæringspolitikk" for å holde stram økonomisk kontroll, og måtte gå av i 1928, etter Høyres svake valg året før.

I 1940 deltok Ivar Lykke i presidentskapsforhandlingene med den tyske okkupasjonsmakta. I Undersøkelseskommisjonens innstilling etter krigen, ble deler av dette arbeidet kritisert. En mente at det i disse forhandlingene var gått for langt i innrømmelser overfor tyskerne. De impliserte fant ikke denne kritikken rettferdig, men like fullt kastet dette visse skygger over Ivar Lykkes siste år. Men den kjente kongeepisoden i 1945, da Kong Haakon fra Stiftsgården på eget initiativ dro på privatvisitt til sin tidligere statsminister, var oppreisning god nok.

Ivar Lykke døde i 1949. Men femti år etterpå er handelsnavnet Lykke fortsatt et markant innslag i by- og nyhetsbildet i Trondheim.

Anbefalt lesning: Svein Carstens: Fra kjøpmannsdisk til kongens bord. I.K. Lykke, 1992.