Marie Ihlen Wetlesen Gleditsch

1876-1965
Marie Ihlen var født i Kristiania, som datter av en høyesterettsadvokat. I 1898 ble hun gift med legen Johan Arnt Hals Wetlesen, og hun fulgte han da han fikk stilling i Verdal samme år. Her fikk de to døtre og en sønn i rask rekkefølge. Tragedien rammet familien hardt da Johan Arnt omkom under ei kjøreulykke med hest og karjol i 1903. Marie flytta deretter tilbake til Kristiania.

I 1907 ble hun gift på ny, med presten Jens Gran Gleditsch. Familien bodde i hovedstaden fram til 1923, avbrutt av et opphold i Arendal 1912-1917. Jens var en frisinnet teolog, og det vakte sterke reaksjoner da han ble utnevnt til biskop i Nidaros i 1923.
På 1920-tallet foregikk det kontinuerlige restaureringsarbeider ved Nidarosdomen, og målet var at katedralen skulle framstå mest mulig helhetlig og restaurert til det store kirkejubileet i 1930. Dette ble et kappløp med tid og penger. Et svakt punkt var utforminga av Vestfronten, som i utgangspunktet ville framstå som et provisorium fram mot jubileet. Nå var det at bispinne Gleditsch tok det initiativet som seinere har sikra henne en plass i Trondheims  historie. Med dronning Maud som ”beskytter” organiserte Marie Gleditsch en landsomfattende aksjon, der alle kvinner ble oppfordret til å levere et stykke håndarbeid til regionale utlodninger. Målet var å skaffe fram 175000 kr. som skulle finansiere et gedigent rosevindu til Nidarosdomens vestfront. Dette målet ble nådd, og det storslagne glassarbeidet kunne presenteres til Olsok 1930. Men da var ikke Marie Gleditsch residerende bispinne lenger.
Biskop Gleditsch ble rammet av slag i 1927, og fikk avskjed i 1928. Marie og Jens flytta til Jar i Bærum, der Jens døde i oktober 1931. Marie levde et langt liv. Bjarne Slapgard har skrevet tre dokumentarromaner som dekker Marie Gleditsch sitt innholdsrike liv. I den siste boka, ”Under rose med rubin”, skildres arbeidet med å skaffe penger til Nidarosdomens vakreste smykke.