Matthias Conrad Peterson

1761-1833
Peterson var født i dansk Slesvig, og var sønn av en skomaker. Etter at faren var død, kom han under streng tukt. Allerede herifra stammer antakelig hans seinere brennende engasjement for frihet, og forakt for alt som smakte av despoti.
I 1782 fulgte han et fartøy til Trondheim, og her ble han værende livet ut. De første årene var han sysselsatt ved forskjellige handelsvirksomheter i den nye hjembyen. Først i 1818 fikk Peterson egen handelsbevilling. Men før han kom så langt, var han etablert som familiemann, giftet inn i en stødig stand.
Via handelsvirksomheten tok Peterson initiativ til det første tilløp til børsliv i Trondheim, og han var sentralt plassert i direksjonen til Norges Bank, da denne ble etablert i 1816. Men det er som pressemann, skribent og frihetskjemper at han best huskes av ettertida. Allerede i 1790 dukket de første bidragene hans opp i Adresseavisen, og i 1795 ble han redaktør for avisa. Siden utviste han stor aktivitet i byens allsidige presseflora. Peterson benyttet en uforbeholden, muntlig uttrykksform, og hans virksomhet bidro til ei fornying av det rådende pressespråket. Mest av alt var han en kompromissløs forsvarer av trykkefriheten, slik den ble uttrykt i §100 i Grunnloven av 1814. Da kongelige forordninger strammet til bestemmelsene på dette området, ble Peterson tiltalt for kvass ordbruk rettet mot kong Carl Johan. I ytterste konsekvens kunne dette ha endt med landsforvisning, men den toårige saken endte med full frifinnelse i Høyesterett.
Peterson får æren for å ha instituert 17. mai som allmenn mobiliseringsdag for frihet og selvstendighet. Tradisjonelt hadde grunnlovsdagen blitt markert som festdag i engere kretser. Men Matthias Conrad Peterson var glødende opptatt av at Norges selvstendighet måtte forsvares og kjempes for. I 1826 tok han initiativ til det første norske borgertog i tilknytning til 17. mai. Frihetsdagen ble markert med kanonsalutt og prosesjon, med samling på Ilevolden. I 1997 ble det reist en bauta i Ilaparken, til minne om denne begivenheten.
Peterson engasjerte seg i mange små og store saker. Han tok til orde for offentlige folkebad, han ivret sterkt for et eget, norsk universitet, og i Trondheim bidro han til å avvikle de fordomsfulle forestillingene som var knyttet til nattmanngjerningen.
Da han døde i 1833, etterlot han seg hustru og datter. Under stor deltakelse ble han gravlagt på Vår Frue kirkes gamle kirkegård.
Anbefalt lesning: Øyvin Davidsen: Matthias Conrad Peterson. Cammermeyer, 1950.