Olav Jakobsson Høyem

1830-1899

Høyem vokste opp på Byneset, der både farfaren og faren sto sentralt i skole-, kirke- og musikklivet. Olav siktet seg også inn mot lærergjerningen, og gjennomførte Klæbu seminar 1848-50. En kort periode var han tilsatt som lærer og klokker på Lademoen og Lade, før han fikk seg lærerpost i Kristiansund.

Etter 2-3 år fikk han helseproblemer, som gjorde at han måtte gi opp læreryrket. I 1858 gjennomførte han Norges første telegrafkurs, og i 1859 kom han tilbake til Trondheim. Han fikk stor familie, og ble boende i Ila resten av livet. Etter hvert ble han yrkesmessig knyttet til Norges Bank.

Om han måtte gi opp læreryrket, så var han av natur lærer hele livet. Høyem var en ivrig folkeopplyser, og hadde svært mange jern i ilden. Han var sterkt knytta til heimbygda Byneset. I 1862 ga han ut Nes eller Bynes, en bygdebeskrivelse (utvida og fornorska utgave 1894). I 1865 tok han initiativ til etablering av Byneset Sparebank. Han var opptatt av den gamle middelalderkirka på Stein, og samla inn midler til et orgel som ble tatt i bruk i 1874. En kortere periode drev han også folkehøgskole i bygda.

Olav J. Høyem var varm tilhenger av et eget norsk skriftspråk, basert på talemålet. Den stive dansken var fremmedgjørende for folk flest, og sto i veien for allmenn folkeopplysning. Han mente at Ivar Aasens norske språknorm var for fattig på østnorsk og trøndersk tilfang, og Høyem utvikla egne former. Han ga bl.a. ut ei egen oversettelse av Grunnloven, og praktiske lærebøker om mål og vekt. Men mest kjent var oversettelsene hans av religiøse tekster: Luthers katekjes (1873) og Den helige saga og kjørkjesaga (bibelhistorie) (1882).

Også i samfunnspolitiske saker var Høyem aktiv, og hans varme støtte til Johan Sverdrup kostet han en periode arbeidet i Norges Bank.

Da han ble gravlagt fra Byneskirka i februar 1899, ble det sunget salmer av Elias Blix. Det var første gang på det folk kunne huske at det var blitt sunget norske tekster i den gamle kirka.

Anbefalt lesning: Olav Røkke: Olav Jakobsson Høyem. Nidaros folkeskriftnemd 1930.