Peter Andreas Brandt

1792-1862

Brandt var nr. 12 av 14 søsken. Faren kom fra Hamburg, og drev handel i Finnmark før familien kom til Trondheim. Peter Andreas begynte også som handelsmann i hjembyen. Men livet hans fikk fort et søkende og rastløst preg. Han gifta seg i 1814, og fikk 6 barn. Yngste datter, Wilhelmine, ble etter hvert en genealogisk pionerskikkelse i Norge. Familien flytta rundt i Norge, før de igjen bosatte seg i Trondheim rundt 1820. Brandt snuste tidlig på forretningsforbindelser med Amerika, uten at noe kom i stand.

Rundt 1830 flytta familien til Christiania. Her slo Brandt seg på avisvirksomhet. I 1832 var han redaktør for Finmarkens og Nordlands Amtstidende, før redaksjonen flytta til Tromsø året etter.  Deretter begynte han, i beste Wergeland-ånd, å planlegge utgivelsen av Skilling-Magazin (”til udbredelse af almennyttige kundskaber”). Bladet fikk stor betydning, og holdt det gående til 1890. Men før første nr. så dagens lys, hadde Brandt tatt farvel både med familie og fedreland. Den mest nærliggende årsaken må ha vært pengeproblemer, han hadde satt seg i stor gjeld.

Muligens hadde han tenkt å slutte seg til en svoger som var bosatt i Chile. Isteden endte han opp i Brasil. Tilfeldigheter gjorde at han fikk kontakt med den danske naturhistorikeren Peter Wilhelm Lund, som drev arkeologiske undersøkelser sørøst i landet. I flere kalksteinshuler ble det registrert forhistoriske funn, som beinrester og også hulemalerier. Disse funnene dokumenterer tidligere menneskelig liv enn noe annet sted i Sør-Amerika. I perioden 1836-44 fungerte Brandt som medhjelper og assistent for Lund. Han bisto med oppmåling og registrering, og la for dagen et formidabelt talent som tegner. Hans presise gjengivelser av funn og objekter vekker beundring den dag i dag. I tillegg malte han landskaper, folke- og dyreliv i en lett naivistisk stil. I kildene fra tida i Norge omtales Brandt som handelsmann, kontorist og litterat. At han hadde anlegg for bildekunst er ikke påaktet, til tross for at det finnes sjeldne eksempler på slik virksomhet også mens han bodde i Norge.

Tida som naturvitenskaplig medarbeider var nok Brandts beste periode. Samtidig var han bekymret for familien i Norge, og planen var hele tida å reise tilbake. Men han satt i gjeld i begge verdenene. Forsøk som vin- og likørprodusent i Brasil falt ikke heldig ut. Brandt virker å ha vært en ubesluttsom karakter, som lett la skylda for egne problemer over på andre.

Han kom aldri tilbake til fedrelandet. Han døde i 1862. Men både i Danmark og Brasil er det våken interesse for Peter Andreas Brandt, og i romanen Veien til Lagoa Santa (1981) har Henrik Stangerup skildret livet til de dansk-norske samarbeidspartnerne i Sør- Amerika.

Anbefalt lesing: Den forsvundne maler. P.W. Lund og P.A. Brandt i Brasilien. Museum Tusculanums Forlag, Københavns Universitet, 2004.