Peter Schmidt

1782-1845

Da det skulle pekes ut to utsendinger til å representere Trondheim på Eidsvoll i 1814, falt ikke valget på de mest høyrøstede i den pågående samfunnsdebatten. Tvert imot- det virker som om begge nærmest måtte la seg overtale til å la seg nominere. Den ene- Andreas Rogert (1754-1833), var embetsmann og blant de eldste av eidsvollsmennene. Handelsmannen Peter Schmidt (1782-1845) var derimot blant de yngste som møtte.

Faren, Claus Petersen Schmidt, var opprinnelig flensburger og var i 1794 en av Trondheims  «12 menn» (datidas formannskap). Peter ble utdannet i handelen, og deltok aktivt i sin fars affærer. Under  en handelsreise  til Tyskland i 1808 ble far og sønn med følge oppbragt av engelskmennene og satt i krigsfangenskap. Peter ble gift med  Anna Sophie Grudt i 1804, og de fikk en stor familie. De eide en stor bygård i Strandgaten (seinere Olav Tryggvasons gate), og dessuten landstedet Veisletten på Strinda.

Så kom 1814. Ingen av de to trondheimsrepresentantene  satte noe ekstraordinært preg på forhandlingene på Eidsvoll. Rogert får mye av æren for at det ble nedfelt i Grunnloven at Nidaros domkirke skal være landets kroningskirke. Dette sluttet sikkert også Schmidt opp om. Han var ellers plassert i den  ni mann sterke finanskomiteen. I den noe uoversiktlige  politiske inndelinga mellom «Selvstendighetspartiet» og «Unionspartiet» blir det spekulert i om Schmidt tilhørte mindretallet (unionistene), som mente at «den svenske linje» var den mest realistiske i den daværende politiske situasjonen.

Schmidt stilte seinere  til valg til de første «ordentlige» Storting (i 1815 og 1818), men oppnådde bare beskjedne suppleantposisjoner. Så han fikk ingen lang politisk karriere. Han blir beskrevet som en overlegent dyktig mann, men at handelen kanskje ikke var hans beste hylle.  Forretningene gikk dårlig, og i 1826 ble han tvunget til å avvikle mye av virksomheten. Dette vakte alminnelig oppsikt. Mange kreditorer gjorde livet surt for den tidligere så hederskronte eidsvollsmann.   Antakelig som en medfølende kompensasjon fikk han flere inntektsbringende offentlige verv: Tukthusinspektør, børskommisær, ansvarlig for veie- og målevesenet m.m.  Også denne rause fordeling ble det reagert på. Da han døde i 1845, etterlot han seg en betydelig økonomisk underbalanse.

For å markere 100-årsjubiléet for Grunnloven  reiste Trondheim kommune i 1914 en stor bauta på Domkirkegården, for å hedre «Eidsvoldsmændene»  Rogert og Schmidt. De to har også fått hver sin gate oppkalt etter seg, i umiddelbar og symboltung nærhet til Eidsvolls gate på Singsaker.

Anbefalt lesning: Sigval Schmidt-Nielsen : Den Throndhjemske Flensburger-Schmidt-families descendenter til aar 1900. Throndhjem, 1901.