Sverre Sigurdsson

Sverre Sigurdsson, alias kong Sverre, slåss om makt og dominans under borgerkrigstida i Norge. Epoken besto av vedvarende konsolideringer og konfrontasjoner, og tillot ikke de stridende partier å hvile lenge på ett og samme bosted. Derfor passer ikke merkelappen "trondhjemmer" særlig bra på denne kongen heller. Men såpass markerte Sverre seg i vår by, at han er med på å prege bybildet med egen borg, bydel, gate og statue.
Sverres bakgrunn er usikker. Hans legitimitet står og faller på hans egen påstand om at han var sønn av Sigurd Munn. Det finnes det fortsatt to (eller flere) meninger om. Med dette som utgangspunkt kom den unge presten Sverre til Norge for å ta opp kampen om Norges krone.
Sverre og Birkebeinerne gjorde flere anstøt mot Nidaros før de endelig fikk satt seg noenlunde fast her, mot slutten av 1170-tallet. Sentralt i denne kampen sto det kjente slaget på Kalvskinnet ca. 1179, der Erling jarl (Skakke) falt. Etter dette ble kong Magnus Erlingsson Sverres viktigste motmann. Magnus falt i slaget ved Fimreite i 1184, og Sverre hadde da kanskje kontroll over større deler av Norge, enn noen konge før ham.
Som et ledd i å befeste seg i Nidaros, ble borgen Zion bygd i 1182-83. Dette var den første regulære steinborgen i Norge. Med sin opphøyde plassering var den ikke lett å innta, men Birkebeinerne måtte likevel overgi den ved et par anledninger. I dag er Zion et sentralt innslag i folkemuseet på Sverresborg. Et mer moderne minnesmerke i Trondheim over kong Sverre, er Sivert Donalis statue i Ilaparken.