Hjalmar "Hjallis" Andersen 1923 - 2013

Hjalmar Johan Andersen (heretter kalt Hjallis) ble født på Rødøy i Nordland, der mora kom ifra. Faren var sjømann fra Hammerfest, men det var i Trondheim de møttes. Hjallis var sikker på at det var her han ble unnfanget!

Familien flytta til Trondheim utpå 1920- tallet, og bosatte seg i Biskop Darres gate, på det som i dag kalles Svartlamon. Hjallis fikk etter hvert fem småsøstre! I oppveksten var han med faren på tre lengre turer med fraktebåt, og lærte tidlig å ta ansvar. Siden ble det viserguttjobber på land. Inntektene kom godt med for familien i de generelt trange tidene på 30- tallet.

Guttene i nabolaget drev med all slags idrett, og skøytesporten sto sterkt. Hjallis rakk så vidt å vise seg fram som tenåring. Arbeideridrettens bastion Reinabanen lå bare et steinkast unna, og inspirerte til aktivitet. Men så kom krigen, og bremset opp karrieren for mangt et idrettstalent.

Hjallis gifta seg i 1945. Omtrent samtidig tok skøytekarrieren fart på alvor. I sportsklubben Falken kom han snart i stallen til treneren Karl Brechan, der også Sverre Farstad og Henry Wahl befant seg. Sammen med disse to ble Hjallis kalt «Falken- trioen». Wahl ble norsk mester på Stadion i Trondheim i 1947, mens Farstad ble olympisk mester i 1948 (1500m) og europamester i 1949. Dette mesterskapet ble også Hjallis sitt store gjennombrudd, da han satte ny verdensrekord på 10000m.

Så kom de gylne årene 1950-52. Dette kan det leses om i andre kilder! Hjallis vant det meste som kunne vinnes: Titler, priser, medaljer, rekorder og mesterskap. På Stadion i Trondheim satte han ny verdensrekord på 5000m. 8.07.3, lørdag 13. januar 1951. Et av de største øyeblikkene i byens idrettshistorie. Folket kåret ham til «Kong Glad». Etter ett års pause holdt han det gående til ut sesongen 1956, men da var det kommet yngre krefter til.

Etter noen mellomspill med sportsbutikk i Trondheim, begynte hans andre lange karriere: I Velferdstjenesten for Handelsflåten, fra tidlig på 1960- tallet. Her var han så absolutt i sitt ess, i arbeidet med å legge til rette for generell trivsel og idrettslig aktivitet blant sjøfolk i inn- og utland. Hjallis flytta nå til Tønsberg med kone og tre barn, og her ble han boende resten av livet.

Hjallis var umåtelig populær i hele Norge, både som aktiv idrettsmann og som alltid på farten, «evigung» kåsør og pensjonist. Grunnlaget for hans enestående posisjon ble lagt i en periode da store opplevelser og begivenheter var felleseie i langt større grad enn i seinere tider, når verden presenterer seg i utallig mange kanaler. Hjallis var rett mann til rett tid (1950-tallet) på rett sted (skøytebanen).

Trondheim og Trøndelag holdt han tett kontakt med hele livet. I september 2009 var det en imponerende 86- åring som besøkte flere miljøer i hjembyen med foredrag og samvær. Da han under Idrettsgallaen i januar 2013 på TV mottok Idrettens hederspris sammen med Knut Johannesen, lot han Kuppern dominere mikrofonen. Dette var et tegn på at også Hjallis kjente alderen. På 90- årsdagen den 12. mars vanket det naturligvis mye heder og oppmerksomhet. Men fjorten dager seinere døde han, etter ei fallulykke i heimen. Begravelsen ble bekostet av staten.

Hjalmar Andersen er Æresborger av Trondheim (som en av i alt tre), og en statue (av Per Ung) er sentralt plassert i bybildet. Den viser Hjallis i evig, kraftfullt driv. 

«Å gjøre sitt beste, komme som en er, og la det stå til». Dette var et motto som Hjallis tok med seg ut i livet. Og det var et skjema han fulgte til punkt og prikke!

Anbefalt lesning:Bjørn Gunnar Olsen: Hjallis - kong Glad. Aschehoug, 1977.

Tekst: Einar Rædergård