John Trenery

1803-1864

I årene rundt 1850 begynte industrialismen å ta tak i Norge og Trøndelag. Til tross for at Trondheim aldri ble noen helt betydelig industriby, så var "Fabrikken ved Nidelven" blant landets første mekaniske verksteder da den ble etablert i 1843. Foretaket hadde ikke noen lang levetid, men rakk å markere seg som ei pionerbedrift i trøndersk og norsk industri. Mye av æren for dette kan tillegges den engelske mekaniker og maskinmester John Trenery.

Trenery kom fra industrialismens hjemland. Etter hvert ble det et overskudd av tekniske begavelser i England. Mange søkte seg derfor til nye markeder i utlandet. For Trenery sin del gikk turen til Kåfjord i Finnmark, der han en del år var maskinmester ved kopperverket.

I 1843 kom han til Trondheim. Tre ledende handelsborgere (Christian Ludvig Schreiner, Herman Christian Garmann og Arild Huitfeldt) hadde tatt initiativ til å etablere et allsidig industriforetak basert på dampkraft, med vekt på mølledrift, metallstøperi og maskinverksted og -produksjon. John Trenery ble bragt inn som medeier og som faglig ansvarlig.

Anlegget lå på Øvre Bakklandet. I samarbeid med Trondhjems Skipsværft leverte fabrikken i 1850 "Nidelven", den første norskproduserte dampbåt. I 1862 sto den bak "Thrønderen", det første norske damplokomotiv. Fabrikken hadde store oppdrag på Størenbanen, som sto ferdig i 1864. Til den gryende trønderske industri ble det produsert maskineri og annet utstyr i stor stil. Også støperiet sto for en allsidig produksjon, særlig av utstyr som bragte framskritt til husholdningene.

Men økonomisk ble ikke Fabrikken ved Nidelven noen ubetinget suksess. Manglende spesialisering var antakelig en av årsakene. Det gamle eierselskapet trakk seg ut i 1864, og etter hvert fusjonerte foretaket (sammen med Trolla Brug) til Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV) i 1872.

Trenery var i to tiår sterkt medvirkende til oppbygging av en sterk mekanisk-faglig kompetanse i Trondheim, noe som fikk ringvirkninger utover i hundreåret. Fra 1851 var han direktør ved Trondhjems Tegneskole, som bl.a. skolerte arbeidere i teknisk tegning.

I 1863 ble John Trenery alvorlig syk, og han døde i august året etter. Som ett av få gravsteder på gamle Bakke kirkegård, eksisterer hans fortsatt. På støtta der kan det leses at den er reist "af taknemlige Arbeidere". Mens forholdet til aksjonærene hadde vært noe anstrengt de siste årene, så symboliserer dette Trenerys banebrytende innsats for industrifagarbeidet. På nyere trondheimskart finner vi også både Treneryparken og Trenerys gate logisk plassert i det nye bymiljøet som har vokst fram på det gamle TMV-området.

Anbefalt lesning:Pål Thonstad Sandvik : Mekanisk industri i en europeisk periferi. Ad Notam Gyldendal, 1994.

Tekst: Einar Rædergård