Karen Angell

1732-1788

Om Karen må det kunne sies at hun ble født med sølvskje i munnen. Angell-familien befant seg meget høyt på Trondheims rikmannsstige, og det var langt mellom arvingene. Karen var datter av Lorentz, som sammen med broren Thomas drev forretninger i stor stil. Lorentz og Thomas sine foreldre hadde ni barn, men i neste generasjon satt de igjen med ett eneste barnebarn! Karens søster Sara døde i ung alder, og det samme gjaldt det som var av søskenbarn.

Karen Angells skjebne er myteomspunnet, og hun oppfattes helst som en brikke i et spill menn imellom. Hun var ingen skjønnhet, men åpenlyst ettertraktet grunnet sin overdådige portefølje. Historia om det effektive frieriet fra danske Peter Fredrik Suhm (se denne) er velkjent. Suhm giftet seg med Karen i 1752, året etter at hun var blitt farløs. Slik skaffet Suhm seg sosialt og økonomisk albuerom. Karen omskrives gjerne som et offer i dette bildet. Hun overtok tungt husholdningsansvar i det Angellske hus, mens Peter var venners venn og levemann.Da Karens mor Sara (f. Collett) døde i 1756, var arvestykket 300000 riksdaler. Karen var også nærmeste arving til onkelens tilsvarende formue. Men av flere grunner (disse også mytebefengte) ble det ikke noen arv fra  Thomas, som isteden skjenket store deler av midlene sine til sosiale formål.

Karen fikk sønnen Ulrik Fredrik i 1761. I 1767 flytta familien til Danmark, der Karen måtte fortsette å tåle Peters lettsindighet. Sorgen rammet dem da Ulrik døde i 1778. Og ti år seinere døde også Karen, etter lengre tids lidelser. Peter nølte ikke lenge før han gifta seg på ny, men utstyrte Karen med et talende ettermæle: Usedvanlig og mandig mot, utrettelig arbeidsom og med makeløs orden i alle ting.

Anbefalt lesning:Ida Bull : Thomas Angell. Thomas Angells stiftelser, 1992.

Tekst: Einar Rædergård