Kristian Elster d.e.

1841-1881

Kristian Elster tilhørte en embetsmannsfamilie, og ble født i Overhalla. I 1853 flytta familien til Førde etter at faren var blitt utnevnt til sorenskriver i Sunnfjord.

Da han var 15 år ble Kristian sendt til Kristiania for å utdanne seg. Det var opprinnelig tanken at gutten skulle inn på en militær løpebane, men dette måtte skrinlegges på grunn av nærsynthet! Etter noen mislykka forsøk på akademiske studier, dro han i 1867 til Tyskland for å utdanne seg til forstmann. Med en slik eksamen vendte han tilbake til Norge året etter.

Det ble lite av arbeid med skog den første tida. Han hadde sterke kunstneriske interesser, og fram til 1873 var han sysselsatt som litteratur- og teaterkritiker i hovedstaden. På 1860- og 70-tallet fikk han også utgitt noen skuespill og noveller. Som kulturmenneske var Kristian Elster under sterk påvirkning av Bjørnson, Grundtvig og folkeopplysningstanken.

Så, fra 1873- fikk han anledning til å praktisere som forstmann. Han ble ansatt som forstassistent i Trondheim. I denne perioden ble det planlagt og gjennomført omfattende skogplanting i Bymarka. Dette var et pionerprosjekt, og det var mange som hadde lite tro på at det gikk an å lykkes med omfattende planting så langt mot nord. Strategen i dette arbeidet var Johannes Schiøtz (1835-97), men i hans fravær kom Elster i perioder til å ha det faglige ansvaret. Fagerlia og Ilbergan ble kledd med skog. Anlegg av turstier var en integrert del av planene, og dette var med på å åpne opp for publikums rekreasjonsbruk av marka i siste halvpart av 1800-tallet.

Samtidig med skoggjerningen fortsatte Elster å utvikle forfatterskapet sitt. Han er å regne med i den norske litteraturhistoria, og de mest kjente romanene hans er Tora Trondal (1879) og Farlige Folk (posthumt), begge med sosial tendens.

40 år gammel døde Kristian Elster d.e. av lungebetennelse. Nasjonalt er det forfatteren som teller, men i Trondheim er det skogmannen. Naturområdet Elsterparken i Ilbergan ligger der som et varig minnesmerke for alle turglade trondheimere.

Noen måneder før han døde, fikk han sønnen Kristian Elster d.y. (1881-1947). Hans liv minner ganske mye om farens! Også han kom til å arbeide med skogsaker, i tillegg til å være forfatter og litteraturkritiker.

Anbefalt lesning:Kristian Elster : veien fra Grundtvig til Marx. Gyldendal, 1977.

Tekst: Einar Rædergård