Kunst ved Persaunet helse- og velferdssenter

Kunstner: Inger Johanne Rasmussen. Tittel: «Lukket hage», «To kjeder», «Gammel tåre», «Blind fargebærer», 2016 . Kunstner: Margareta Bergmann. Tittel: «Tingen», «Hånden», «Engen», «Skogen», 2016. Kunstner: Johannes Vemren Rygh. Tittel: «Furet værbitt», 2016. Kunstner: Jørn Rønnau. Tittel: «Torvet» og «Den grønne øya», 2016. Kunstkonsulenter: Grethe Hald og Petra Rahm.

I et trappeløp over seks etasjer på Persaunet helse- og velferdssenter byr Inger Johanne Rasmussen på en eventyrvandring blant sine fargerike tepper og tekstile objekter. Motivene spenner fra blomster til smykker, og noen har lett gjenkjennbare trekk fra glansbildenes motivverden og estetikk. Slik vil de for mange framkalle gode og lyse minner. De største teppene på 1,6 x 2,2 meter er montert på trappeavsatsene, der det er både plass og anledning til å stoppe opp og gå inn i de scener og billedrom Rasmussen har skapt med sitt ullbroderi kombinert med innslag av tekstilmønstre. I tillegg til de store teppene er ti andre tepper / tekstile objekter fordelt på de andre trapperomsveggene.

Tematisk tangerer noen av Rasmussens arbeider Margareta Bergmanns fotografier, der søkelyset er satt på emnene tingen, hånden, engen og skogen. Bildene er i sort-hvitt og gir nære utsnitt av de enkelte motivene fra hverdagslivet, kroppen og naturen.

Tredje kunstner i det store bygget er Johannes Vemren Rygh, som har satt sitt kunstneriske preg utvendig på de store og høye trappehusene med metallplater, perforert med mønstre som gir en illusjon av grovt trepanel. Platene er av rustet cortenstål, der fargen kan minne om edeltre eller mørkbeiset tre og gir inntrykk av en vegg som har vært utsatt for vær og vind. Rygh har på denne måten ønsket å gi helse- og velferdssenteret et spor av tid og gi fasaden liv gjennom det imiterte treverket.

I uteområdet blander skulpturer av den danske billedhuggeren Jørn Rønnau seg med trær, busker og blomster i to separate hagerom. Det ene har kunstneren kalt «Torvet» og satt inn en hel gruppe skulpturer. Blader fra ulike treslag, bjørk, eik, bøk, ask og pil har gitt formmessig inspirasjon til fem sitteskulpturer i polert granitt. På de glatte sitteflatene har Rønnau plassert små bronsefigurer av ekorn, frosk og mus. De bladformete «benkene» er gruppert rundt en sentral bronseskulptur, et rødt kjærlighetens hjerte. Store runde bed for blomster og busker hører også med til kunstnerens prosjekt.
 
Det andre hagerommet har en oval form og har fått navnet «Den grønne øya». Her lar Rønnau de samme treslag gro opp, bjørk, eik, bøk, ask og pil, som sammen danner en svungen allé diagonalt over «øya» og deler den i to. På hver side av alleen danner en sirkelrund hekk en intim sitteplass. Den ene har en gulskimrende granittskulptur i tre deler, som sammen danner ordet «sol» og hver for seg fungerer som stoler og bord. På bordet har for øvrig en bronsefugl slått seg ned. Mens denne siden har dagen som tema, preger natten den andre. Her har Rønnau satt inn en granittskulptur formet som en stjerne. Ovenfra kan Den grønne øya ses som yin og yang, det eldgamle orientalske symbolet for de motstridende, men utfyllende krefter i verden.

 

contentmap_plugin

© Kopirett - Verkene på dette nettstedet er opphavsbeskyttet materiale og er gjengitt etter samtykke fra rettighetshaver / BONO. Utover privat bruk er gjengivelse av vernede kunstverk i analog eller digital form kun tillatt med hjemmel i lov eller etter avtale med rettighetshaver / BONO. Ønsker du å bruke kunstverk - ta kontakt med BONO for enkel lisensiering av rettigheter. http://www.bono.no

Tekster til kunstverk før år 2000 er hentet fra Skulpturguiden (Tapir/Akademisk Forlag) for Trondheim av Anne Grønli i samarbeid med Grethe Britt Fredriksen. Tekster til kunstverk etter år 2000 er skrevet av Per Christiansen, og hentet fra de to bøkene Kunst ute, kunst inne, utgitt av Museumsforlaget. engelsk oversettelse: Ingvild Andersen. Fotografer, fram til år 2000: Jørn Adde. 2000-2010: Grethe B. Fredriksen, Laila Andreassen og Carl-Erik Eriksson. Fotograf 2010-2016: Grethe B. Fredriksen.