Kunst ved Flatåsen skole

Kunstnere: Annika Simonsson og Lars Erik Svensson. Tittel: «Life in a tree», 2011. Kunstner: Kathrine Berg. Tittel: «Drømmeskogen», 2011. Kunstner: Fredrik Raddum. Tittel: «Hoppeballer», 2011. Kunstkonsulenter: Annika Borg og Sissel M. Bergh.

Flatåsen skole er delt i et nedre og et øvre skoleanlegg, og kunsten er spredt over et større utendørs område. I det øvre tunet skal man riktignok ikke langt fra bygningen for å se Annika Simonssons og Lars Erik Svenssons kunstverk. Det er et «dypetset» bilde av aluminium festet til ytterveggen like ved hovedinngangen. I bildet står et blått tre som motiv. Med tittelen «Life in a tree» har de to svenske kunstnerne ønsket å framstille et tre med livskraft og vilje og har latt det «vokse» rundt hjørnet, inn i en tredje dimensjon. Et sirkelrundt bilde i bildet rommer en hel dinosaur og får treet til å virke enda større enn det er, samtidig som treets generelle historiske linje trekkes langt tilbake i tid. Omgitt av forhistoriens eller nåtidens skapninger – treet står støtt til alle tider.

Soppen er brukt som form i Kathrine Bergs glassfiberskulpturer i den lille skogen nedenfor den nedre delen av skolen. Her popper de lysegule opp av jorden på flere steder i skyggen av de høye, dominerende bartrærne. Men etter mørkets frambrudd er det soppen som vises best der de står og lyser, både enkeltvis og i små klynger. Hver sopp har et ord skrevet oppe på hatten – hyggelige og snille ord som «glede», «tillit» og «kjærlighet» –, og her er det mulig å sette sammen en hel liten fortelling i skogen. Kombinasjonen lys og skulptur har gjennom flere år vært et særtrekk hos denne kunstneren, som bor og arbeider på Ottestad ved Hamar.

På veien mellom skolebygningene står Fredrik Raddums to «hoppeballer», en rød og en blå. Begge har en bronsefigur mellom håndtakene på toppen – en skilpadde på den røde, en menneskelignende kanin på den blå. Referansen er tydelig til Æsops fabel om haren og skilpadden som prøvde å springe om kapp. Begge ser ut til å fryde seg som unger på hver sin spretne ball. Med betydelig avstand mellom de to gir skulpturene en illusjon av bevegelse langs gangveien mellom øvre og nedre skolegård. Skulpturene føyer seg til en rekke prosjekter der Raddum blander humor og glede inn i sine figurative arbeider.