Kunst ved Spongdal skole

Kunstnere: Trond Hugo Haugen. Tittel: «Tiden tar alt», 2013/14. Kunstner: Lars-Andreas Tovey Kristiansen. Tittel: «You don’t need a weatherman to know which the way the wind blows», 2013/14. Kunstnere: Vanna Bowles og Linn Cecilie Ulvin. Tittel: «Barneporten», «Ungdomsporten» og «Voksenporten», 2013/14. Kunstkonsulenter: Kjersti Berg og Ellen Sofie Griegel
Trond Hugo Haugen reflekterer over tiden i sitt store kunstprosjekt ved Spongdal skole / Byneshallen. Han stiller spørsmål om hva tiden er, og har fått med seg alle elevene på skolen i et forsøk på å gi et svar. Hver elev i hver klasse på alle trinn har bidratt med en tegning, der de har gått inn i sin del av tiden og tegnet det de var opptatt av akkurat da. Den store bunken av tegninger har vært et utgangspunkt for Haugens utsmykking av de svære vindusløse veggflatene i hallen. Der dekker de i forstørret format de utvendige veggene i et samspill med kunstnerens egne tegninger og gjengitte elementer fra landskapet i skolens nærområde. Med utnyttelse av hver kvadratmeter av veggflatene utgjør tegningene et eget landskap omkring idrettshallen, skolen og skolegården, med tanker om fortid, samtid og framtid.
Tidsperspektivet er vidt i Haugens prosjekt. På skolegården danner store, liggende bokstaver støpt i betong ordet hadeikum, som har vært brukt som betegnelse på den første perioden i planeten Jordas eksistens, fra dannelsen for 4,6 milliarder år siden til 3,8 milliarder år siden. Ordet er satt i parentes, som en illustrasjon på vitenskapens stadig skiftende navn og definisjoner av fjerne tidsaldre. Den geologiske tidslinjen følges videre i et lysskilt på skoleveggen med ordene arkeikum, proterozoikum og fanerozoikum, alle betegnelser på Jordas geologiske hovedperioder. I tillegg til en mulig pedagogisk effekt gir de vitenskapelige fremmedordene et tydelig bilde av kunstprosjektets idé – tanken om den ufattelige lange tidslinjen som dagens mennesker står i. Samtidig skapes det en forståelse av å være i den ytterste enden av denne linjen og en erkjennelse av at den forlenges hver dag, hver time og hvert minutt som går. De store veggbildene sier også sitt om det. De gir uttrykk for øyeblikkets tanker, som nå hører fortiden til.
Lars-Andreas Tovey Kristiansen griper fatt i et mer konkret element i vår tilværelse enn tiden. Vinden er utgangspunkt for hans kunstprosjekt, en tredelt installasjon, på Spongdal skole. En høy vindmølle er plassert i utkanten av skolegården, i et åpent landskap der det ofte blåser. Vindmøllen er det første og grunnleggende elementet i installasjonen. Strøm fra den føres via en kabel til en takvifte og tre lystavler inne i skolebygningen. Både viften og lystavlene er avhengig av strøm – og vind – for å fungere, og dermed gir de innvendige delene av installasjonen et inntrykk av vindforholdene ute. Viften har en begrenset praktisk funksjon, men ses i likhet med lystavlene i skolens amfi først og fremst som et visuelt element i innemiljøet.
Tavlene viser fotografier som er blitt til i workshops som Kristiansen har hatt med en del elever ved skolen. Dette samarbeidet har gått ut på å bygge en enkel vindmølle som ga lys til en plankehytte som kunstneren og elevene gikk sammen om å bygge i en treklynge ved skolen. Under dette arbeidet ble fotografiene tatt og overført til en stor, gjennomskinnelig film som ble montert i de tre lystavlene. Når det blåser tilstrekkelig til at prosjektets permanente vindmølle produserer strøm, slår tavlene seg automatisk på. Fra å se ut som nattbilder med mørke silhuetter, forvandles motivene seg og viser den opplyste trehytta mellom trærne.
Vanna Bowles og Linn Cecilie Ulvin bruker som de to andre kunstnerne på Spongdal skole flere virkemidler i sine tre felles arbeider, «Barneporten», «Ungdomsporten» og «Voksenporten». Det er tre separate verk, men danner en helhet, slik de ulike aldersfasene glir over i hverandre til et helt liv. De tre portene har form som skolens dører og antyder en åpning mot noe nytt, en overgang fra barn til ungdom, fra barn til voksen. Hver port er en monter innfelt i en nisje i veggen, der det bak glasset er plassert tegninger, små skulpturer, gjenstander, tekst og foto. Kunstnerne har valgt ut elementer som gir dem assosiasjoner til de ulike periodene og livsfasene, men for betrakteren blir opplevelsen individuell ut fra de erfaringer hver enkelt har – eller de forventninger en har for tiden som skal komme.
Loading...