Ludvig Munk

1537-1602

At fremmedstyre ofte er det samme som vanstyre, er denne mannen et godt eksempel på!

Ludvig Munk var født i Danmark, og deltok i den nordiske sjuårskrigen (1563-70) både til lands og vanns. Han ble både såret og fengslet. Etter en slik innsats fulgte det gjerne belønning. Etter en periode som hoffmarskalk, ble Munk i 1571 utnevnt til Lensherre i Trondheim, inkludert Jämtland og Härjedalen. Her residerte han i Kongsgården, og ble snart upopulær på grunn av sine hårdhendte forvaltningsmetoder. Han praktiserte ulovlige pålegg og urimelige bøter. Etter en konflikt fikk han henrettet fem gauldalsbønder for angivelig oppvigleri.

I 1577 ble Munk opphøyd til stattholder med sete på Akershus. Heller ikke her klarte han å holde stien sin rein, og han ble avskjediget i 1583. Etter en periode med mindre innbringende embeter, kom han igjen tilbake til Trondheim i sin gamle posisjon i 1589. Samme år ble han gift med svenske Ellen Marsvin (!), som var 35 år yngre enn mannen.

Også for kong Christian IV ble det nå klart at han her hadde en representant som han ikke var tjent med, en som ikke var kongelig forlening verdig.  Bønder som bodde langt fra Kongsgården ble pålagt lange slåtteøkter der. Slik ble de holdt borte fra eget jordbruk over lengre perioder. Videre måtte det hogges og flekkes tømmer som skulle føres til lensherren. Her ble det ikke brukt til vedlikehold av bygninger, men gikk rett i Munks egen forretningslomme. Klagebrev avdekte mange mørke punkter i styret hans, og en skruppelløs, grov framferd. Klagene ble tatt til følge, Munk ble bøtelagt og måtte i 1596  trekke seg tilbake til herregårdsliv i Danmark. Han døde i 1602.

Men helt svart-hvitt er ikke ettermælet til denne mannen heller. I Trondheim etterlot han seg penger til to fond. De såkalte «Ludvigspengene» ble delt ut til støtte for fattige gjennom flere hundre år!

Anbefalt lesning:Norsk biografisk leksikon, bind IX. Aschehoug, 1940.

Tekst: Einar Rædergård