Martin Tranmæl

1879-1967

Tranmæl hadde sine barndoms- og ungdomsår i Melhus. Han kom fra en middels stor gård, og hadde tre eldre brødre og to yngre søstre.  Men etter at mora døde rundt 1890, gikk det nedover med familien. Faren ga opp gården i 1893, og livet på landsbygda ble vanskeligere. Martin fikk mangelfull skolegang, men var en flittig bruker av folkeboksamlinga. Snart begynte han å orientere seg mot Trondheim, og i Adressebog for Trondhjem 1897 er han registrert med adresse i Innherredsveien, som malersvend. I flere år hadde han en fot i byen og en på bygda, og felles for begge leirene var at han engasjerte seg sterkt i organisasjonsbyggende arbeid. Avholdssaken sto han nært hele livet. Men ellers var det faglig og partipolitisk kamp i arbeiderbevegelsen som kom til å bli arenaen hans. Martin Tranmæl overvar Bjørnstjerne Bjørnsons patriotiske tale på Ilevollen i 1897. Og det var som oppildner, agitator og organisator at han de nærmeste tiårene skulle øve stor innflytelse.

I 1899 så den radikale avisa Ny Tid dagens lys, og Tranmæl var blant stifterne og bidragsyterne.  Men de påfølgende årene tilbragte Martin mye tid i USA, der flere av søsknene hadde slått seg ned. Her studerte han amerikansk arbeiderbevegelse på nært hold, og ble påvirka av strømninger som ville ta i bruk utålmodige, offensive aksjonsmåter som streiker og gå- sakteaksjoner.

I Sør- Trøndelag ble Tranmæl i 1903 leder for Arbeiderpartiets fylkeslag, og han kom etter hvert i posisjon til å lede an blant de kreftene som ville radikalisere politikken til partiet. Med sykkel som transportmiddel reiste Tranmæl på kryss og tvers i Trøndelag. I en periode på 15 år holdt han et ubegripelig aktivitetsnivå: Taler og foredrag, møter, initiativ til faglig organisering og stifting av lokale partilag. Hans seighet og utholdenhet ble hans store styrke, og norgeshistoria kjenner ikke mange av hans like i så måte.

Arbeiderpartiet sto sterkt i Trondheim, og var allerede blitt byens nest største parti. I 1913 ble Tranmæl redaktør i Ny Tid, som var blitt ei ledende avis for radikale, norske sosialister. Etter valget i 1916 fik byen arbeiderpartiledelse, og Tranmæl ble viseordfører.  I parti og fagbevegelse ble trønderne lokomotivet i den fraksjonen som gikk under betegnelsen Fagopposisjonen. I flere år var det konfrontasjon mellom reformistene og de mer radikale, aksjonsorienterte sosialistene.  Tranmæl fikk flere fengselsdommer i perioden, bl.a. for ærekrenkelser og antimilitaristisk agitasjon. 1. verdenskrig bidro til å steile frontene, og under Arbeiderpartiet sitt landsmøte i 1918 ble hele det gamle lederskapet avsatt til fordel for nye krefter. Martin Tranmæl ble valgt til partisekretær, og dermed tok trondheims-epoken i livet hans slutt. Helt fram til rundt 1960 hadde han mye han skulle ha sagt når det gjaldt utforminga av det norske samfunnet. Men han glemte aldri at livets skole hadde stått i Melhus og i Trondheim.

Anbefalt lesning: Anbefalt lesing: Aksel Zachariassen: Martin Tranmæl. Tiden 1979.

Tekst: Einar Rædergård