Olaf Andreas Digre

1906-1969

Olaf A. Digre var sønn av Olaf B. og Beret, f. Botten. Faren hadde bakgrunn fra artilleriet, men livnærte seg seinere som bokholder. Mora døde da Olaf var 11 år. Han hadde også en yngre bror.

Olaf Digre tok artium i 1925, og studerte deretter teologi. Etter avlagt embetseksamen var han ansatt som klokker i Nidarosdomen fra 1931 til 1939. Som prest virket han i døvemenigheten i Trondheim fra 1937 til 1949. Han engasjerte seg også ellers i døvemiljøet, og var bl.a. formann i Trondheim døveforening 1940-42.  I januar 1944 ble han arrestert av tyskerne for noe som kort betegnes som ”spionsak”. Via Falstad og Grini ble han sendt til Sachsenhausen, der han satt til freden kom.

Det ser ut som om Olaf Digre nølte med å sette full fart på sin teologiske karriere. Dels kan dette skyldes hans sosial-humanistiske forankring. I 1939 ble han knyttet til Trondheim Vernelag, der kriminalomsorg og ettervern var viktigste oppgaver. I Vernelaget ble han etter hvert ansatt som leder/inspektør. Dette arbeidet sto han i til han døde.

Men det var historie som var hovedinteressen til denne allsidige mannen. I perioden 1935-56 var han Vitenskapsselskapets oppsynsmann under omtrent alle utgravninger i Trondheim. Dette var en hektisk byggeperiode i byen, og det var ikke alltid særlig forståelse for at det måtte fares forsiktig med den fortida som lå i bygrunnen. Hans observasjoner og kartlegginger har vært av stor betydning for det inntrykket en seinere har fått av middelalderbyen. Seinere har dette arbeidet blitt profesjonalisert og styrka gjennom lovverk, men både arkeologer og historikere gir stor anerkjennelse til Digres innsats på feltet, som var basert på idealisme. Av Vitenskapsmuseet ble han imidlertid tilgodesett med en liten stilling ved myntsamlinga, der han også fikk arbeide med historisk materiale. Ellers sto trøndersk  kloster- og kirkehistorie  ham spesielt nært, og han foretok også arkeologiske undersøkelser ved anlegg utenfor byen. Særlig glad  var han naturlig nok i Nidarosdomen. Her er det spesielt studier av katedralens steinhoggermerker som er blitt stående som et minnesmerke over denne allsidige begavelsen. Han etterlot seg hustru og en sønn da han døde i nokså ung alder i 1969.

Anbefalt lesning: Øivind Lunde : Trondheims fortid i bygrunnen. Adresseavisens forlag 1977.

Tekst: Einar Rædergård