Olav den hellige

ca 935-995

Olav Haraldsson, alias Olav den hellige eller St. Olav, ble født i Vestfold og var tippoldebarn av Harald Hårfagre. Gutten vokste opp sammen med mor Åsta og stefaren Sigurd Syr, som også var av Hårfagre-ætt.

Fra Olav var 12 år, var han i 10 år ute på tokt. Først rundt i Østersjøområdet, siden til England. Han var med i den danske flåten som angrep London i 1009, noe som etter hvert bidro til at England kom helt under danskekongens kontroll.

I Norge var Eirik Ladejarl styrer. Han ble nå kalt til England for å forsterke den danske besettelsen der. Olav så nå sitt snitt til å sikte mot Norges krone. Han kom tilbake til landet i 1015. Ladejarlen hadde imidlertid bygd seg opp stor velvilje i Trøndelag, og stormennene hadde fått være i fred for påtrengende innblanding. Olav kom derfor ikke til dekket bord. Han fikk imidlertid konsolidert seg sørpå, og Olav regjerte deretter som rikskonge med sete i Nidaros.

Årene 1017-26 var lagelige og stabile. Kongen dro rundt og formaliserte lov- og rettssystemet etter kristne prinsipper, og etablerte kirka som en fundamental maktfaktor. Han kom imidlertid på kant med sterke ætter i distriktene, som følte gamle posisjoner truet.

Danskekongen Knut ville også svekke Olavs posisjon, og etter en mislykka operasjon i Sør-Sverige ble Olav sittende i landflyktighet hos svogeren fyrst Jaroslav i Gardarike.

Norge var nå gitt som lén til Håkon Jarl. Men da denne omkom i forlis i 1029, ble Olav budsendt av sine allierte. Så fikk han sin bane på Stiklestad, midtsommers år 1030. Men resultatet av slaget på Stiklestad ble et paradoks: Folkets hengivenhet overfor den avdøde kongen kom snart til syne, og de idéene han hadde sloss for, fikk sitt avgjørende gjennombrudd i riket. Pilegrimer valfartet fra fjern og nær til Olavs grav i Kristkirken (seinere Nidarosdomen), og de fant trøst og lindring der. Slik ble helgenkongen St. Olav til, og Olav Haraldssons ettermæle setter sitt sterke preg på byen Trondheim inn i det 21. århundre.

Tallrike institusjoner, steder og arrangementer knyttes til navnet hans.

Tekst: Einar Rædergård