Olav Gjærevoll

1916-1994

Olav Gjærevoll var småbrukersønn, og vokste opp helt sør i Tynset kommune. Her kom han i nær kontakt med naturen og fjellet, og dette var med på å bestemme den videre kursen i livet.
Gjærevoll var evnerik. Som 4- åring hadde han lært seg lesekunsten! Fra ganske tidlig ungdom kom han aktivt med i arbeiderungdomsbevegelsen. I 1931 var han elev ved folkehøyskole på Tynset, og i 1936 kom han til Orkdal landsgymnas. Herifra gikk han ut med en strålende artium i 1937.

Etter et par år som lærer i Alvdal, dro han (på sykkel!) til Oslo for å studere matematikk og kjemi ved universitetet. Her fortsatte også det politiske arbeidet. Etter at Tyskland okkuperte landet i 1940, var Gjærevoll aktiv i motstandsarbeidet, særlig i den illegale pressen. Tyskerne kom etter hvert på sporet, og via hjemtraktene rømte han til Sverige høsten 1941. Her ble han til freden kom. Gjærevoll  var engasjert i undervisning og universitetsstudier, og nå kom han også over på sitt endelige fagfelt- botanikk. I det norsk-svenske miljøet traff han også Astri Skaar, som han gifta seg med. Tilbake i Oslo tok han hovedfagseksamen i botanikk våren 1947.

I juli samme år flytta familien til Trondheim, der Gjærevoll var blitt tilsatt som konservator og bestyrer ved botanisk avdeling ved vitenskapsmuseet (KNVSM). Denne institusjonen var han mer og mindre knytta til hele resten av livet. Han ivra for integrering av de vitenskapelige institusjonene i byen, og han tok snart hånd om botanikkundervisninga for høyskole- og universitetsstudenter.  I 1956 tok han doktorgraden i botanikk. Fjell- og arktisk flora var spesialområdene hans, og feltarbeid/ekskursjoner ble flittig integrert i fagplanene. Mange studenter har fått bryne seg på professorens utholdenhet i felt!

Gjærevoll var en sjelden kombinasjon av naturvitenskapsmann og politiker. Han ble leder av Arbeiderpartiet i Trondheim i 1951. Omtrent samtidig ble han valgt inn i bystyret. Fra 1958- 63, i en rivende ekspansjonsperiode, var han byens ordfører. Han trådte inn i rikspolitikken da han ble sosialminister i 1963. Etter at  Arbeiderpartiet tapte valget i 1965, var han stortingsrepresentant 1965-69. Siden hadde han to kortere perioder som statsråd, siste gang som Norges første miljøvernminister i 1972. Som sosialminister var han tilrettelegger for folketrygdreformen. Men det er som natur- og miljøminister/menneske han huskes best, i arbeid med naturoppsyn, nasjonalparktanken og med vern av naturen generelt.

Sannelig hadde han ikke også et comeback som lokalpolitiker på 1980- tallet, og han var igjen Trondheims ordfører 1980-81. Den aktive politikken la han på hylla mot slutten av 1980- tallet. Men som fjellmann, turfører og engasjert samfunnsborger holdt han det gående nesten helt til det siste.

Anbefalt lesning: Olav Gjærevoll: Mine memoarer: 1916-1994

Tekst: Einar Rædergård