Olav Tryggvason

968-1000

Faste holdepunkter er mangelvare i Olav Tryggvasons korte liv og hektiske karriere. Et diskutert punkt er om han virkelig nedstammet fra Ynglingeætta og Harald Hårfagre. Men dette var Olavs trumfkort da han vendte tilbake til Norge for å knekke kristendommens motstandere og hevde retten til landets krone.

Sagaer og sagn forteller at Olav ble født på en holme i Randsfjorden. Da var faren Trygve (som altså angivelig var Harald Hårfagres sønnesønn) allerede drept i en småkongefeide. Og slik skulle også livet arte seg for Olav: Slag i slag, fra slag til slag.

Barndom og oppvekst tilbrakte Olav i øst, i Gardarike. Herifra kom han tidlig ut i praktisk gjerning, i vikingetokter i områdene rundt Østersjøen. Siden ble aksjonsradiusen utvidet sør- og vestover. Fra England finnes det forholdsvis sikkert prov for hans nærvær i året 991, og for nok et tokt dit tre år seinere.

Våren 995 ble Olav vunnet for kristendommen, og hans livsplan var fra nå av å bekjempe hedningene og å erobre Norges krone. Dette brakte ham omsider til maktsenteret Trøndelag, der folket etter hvert hadde mistet tålmodigheten med Håkon Jarl og hans hersende styrestil. Olav ble mottatt som en befrier, og han ble så tatt til konge på Øreting.

Så grunnla han det som skulle bli byen Trondheim, sannsynligvis i år 997, og bygde seg en kongsgård på Nidarnes. Dette ble i årene som fulgte hovedsetet hans, mens han etter hvert - mer eller mindre, som den første etter Harald Hårfagre - fikk samlet kontroll over hele Norge.

Men dette var ingen idyllisk periode i norgeshistorien, og Olav Tryggvason møtte sin bane ved Svolder i år 1000. Noen endelig seier for kristendommen hadde han ikke vunnet. Men Trondheim hadde han grunnlagt, og det står fast.

Tekst: Einar Rædergård