Peder Schumacher Griffenfeld

1635-1699

Peder var født i København, som sønn av en drikkfeldig rhinskvinhandler. Han hadde evner som et vidunderbarn, og ble student 12 år gammel. Han studerte teologi, medisin og språk, og var innom universiteter i mange europeiske land.

Det var en språkmektig og ambisiøs verdensmann som vendte tilbake til fødebyen i 1662. Gjennom talenter og bekjentskaper fikk han innpass i de innerste maktsirklene, først som kongens arkivar og bibliotekar. Raskt steg han i gradene, og ble Kanselliråd i 1668. Han fikk stor innflytelse over det politiske livet, ikke minst i utenrikspolitikken.

I 1671 fikk han besittelse over Sem hovedgård i Norge, og med dette adelige rettigheter med navnet Griffenfeld. I 1673 ble han utnevnt til Rikskansler. Etter hvert avslørte han en svakhet for korrupsjon og bestikkelser, og vennskapet med kongen (Christian V) kjølnet også. Med nokså frie tøyler gikk han for langt i sine vidløftige utenrikspolitiske disposisjoner, og i 1676 ble han arrestert og tiltalt for høyforræderi. Han ble dømt til døden, men fikk benådning på selve retterstedet. Dødsdommen ble omgjort til livsvarig fengsel, og i 1680 ble Griffenfeld sendt til Munkholmen.

Her tilbragte han ca. 18 år som ufrivillig trondhjemmer. Han hadde to værelser til disposisjon, forholdsvis standsmessig forpleining og god tilgang til litteratur. Men for en livsnyter av rang var dette et nedslående liv, og han søkte trøst i religiøse og filosofiske studier. På grunn av sviktende helse fikk han under bevoktning flytte inn til byen i 1698, men han døde ikke lenge etterpå. Han ble stedt til hvile ved Vår Frue kirke, før han etter noen år igjen ble ført tilbake til Danmark.

Anbefalt lesning: Griffenfeld- 300 år etter. Trondheim, 1999.

Tekst: Einar Rædergård