Randi Andersdatter Solem

1776-1859

Randi kom fra gården Lauvåsen i Tiller. Løvaas knyttes derfor ofte til navnet hennes. Hun ble tidlig gift og fikk en sønn, men som 21- åring satt hun igjen som enke. Under Hans Nilsen Hauges aktive periode i Trøndelag rundt 1800 ble hun vekt, og snart var hun en støttespiller i bevegelsen. I motsetning til mange andre religiøse samfunn så var ikke Hauge redd for å slippe til kvinner, og Randi skal snart ha vært langt av gårde som vekker og forkynner, også på ski over Dovre! I 1801 har hun også vært i arbeid ved et haugiansk bokbinderi i Bergen. Slik hadde hun i ung alder vært mer viden rundt enn det som var vanlig på den tida.

I 1805 ble Randi gift på nytt, med Arnt Bjørnsen Solem fra Klæbu. Han var også haugianer, men kombinerte det åndelige med god nese for jordbruk, handel og forretningsvirksomhet. De slo seg ned blant handelsborgerne i Søgaden, der de hadde hus (Solemsgården, tidligere Mustgården, Kjøpmannsgata 42). Her ble det holdt vekkelsesmøter, noe som var på kant med loven. Flere velstående trondheimsfamilier slutta seg til haugianerne, som Wullum, Grendahl og Bache. Dette gjorde sikkert sitt til at bevegelsen hadde bra med penger. Randi og Arnt tok nok for øvrig etter mye av levestilen til borgerskapet, som fine klær og andre manerer. Hovedtendensen blant haugianerne var nøkternhet og måtehold, så i perioder var dette en kime til konflikt.

Solem eide flere eiendommer, som Moholt vestre, der de bygde nye hus i 1819. Også her holdt de haugianske samlinger, samtidig som de drev gården. Bortsett fra kortere oppdrag i Gjæslingan og på Værnes, bodde de i Trondheim fram til 1825. Da flytta de til Aker.

Årene på Østlandet førte til en viss nyorientering. Det var Randi som var den ledende tenkeren av de to. Hun blir omtalt som noe av en kvinnepionér, en sjølstendig, reflektert og frittalende teoretiker, med gode sosiale evner og naturlig autoritet.

Hun navigerte seg delvis bort fra lekmannsbevegelsen, og kom i direkte personlig dialog med presten og åndshøvdingen Grundtvig. Hun var kommet en lang vei, jenta fra Tiller! Grundtvig sto for folkeopplysning og for en åpnere livsanskuelse.

I 1850 vendte paret tilbake til Trondheim. Av mange barn var det bare sønnen Fredrik som vokste opp. Han holdt lenge følge med foreldrene, og var en skolert landbruker med sete på Stavne. I 1861 blamerte han seg kraftig med økonomisk underslag. Men det var to år etter at Randi var lagt i jord ved Havstein kirke.

Anbefalt lesning: Trondhjemske samlinger 1992. Artikkel av Sverre Røvik.

Tekst: Einar Rædergård