Thomas von Westen

1682-1727

Thomas var sønn av apotekeren ved Løveapoteket, og var dermed sikret en kondisjonert oppvekst i Trondheim. Han ble elev ved Katedralskolen, der han viste stor flid. Han ble dimittert herifra i 1697. Samme år ble han innskrevet som student ved universitetet i København. Her gjorde han rask karriere: Allerede året etter oppnådde han sin første filosofiske grad, og etter to år var han ferdig med sine teologiske studier. Han var da 17 år. Under oppholdet i Danmark var han forøvrig privatlærer for brødrene Lorentz og Thomas Angell, som begge seinere kom til å markere seg i huslærerens hjemby i Norge.

Etter studietida var han noen år på Helgeland, der han for første gang stiftet bekjentskap med samebefolkninga i nord. Dette var et møte som skulle prege resten av livet hans. I 1709 ble von Westen utnevnt til sogneprest i Veøy i Romsdal. Som medlem av ei pietistisk prestebevegelse arbeidet han nå aktivt for å bedre samenes livskvalitet, både åndelig og materielt.

Som et resultat av dette arbeidet ble det i 1716 opprettet et seminar ved Trondheim katedralskole, som hadde til formål å utdanne lærere og misjonærer til virke blant samene. Von Westen ble tilsatt som "samelektor" ved dette seminaret. I årene som fulgte foretok han flere lange reiser i det høye nord, og han ofret både privatliv, formue og helse til fordel for dette arbeidet.

Sin beste venn i Trondheim hadde han i borgermester Hans Hagerup, som sikret hans eksistens i hjembyen. Men Thomas von Westen, "Samenes apostel", døde som en fattig og utslitt mann i 1727. 200 år etterpå ble det avduket ei minneplate over von Westen i Nidarosdomens tverrskip.

Anbefalt lesning: Ivar Sæter: Thomas von Westen. 1926.

Tekst: Einar Rædergård