Aslak Bolt

ca 1380-1450

For de fleste er Aslak Bolt kun kjent for sin ”Jordebok”. Men det må ha vært noe mere, siden autoriteten Edvard Bull d.e. uten å nøle karakteriserer ham som ”uten tvil den betydeligste mand i Norge i det 15de aarhundrede”!

Ingen kjenner fødselsåret, men det kan beregnes til rundt 1380 eller litt  tidligere. Han var sønn av en mektig og innflytelsesrik bergensborger. Aslak løftes for alvor ut av anonymiteten når han blir valgt til biskop i Bergen. Da er vi kommet til 1407. Før dette har han vært knytta til kongen (Erik av Pommern) sitt kanselli i Oslo.

Aslak Bolt ble i Bergen til 1428. Da ble han postulert til ny erkebiskop i Nidaros. Han dro nordover med eiendelene sine fordelt i 20 store og små kister. Alt dette lagde han fortegnelse over i to kopier, så det ikke skulle være tvil om hva som var private og hva som var embetslige verdier. Dette er karakteristisk for Bolt: Han var en mann med sans for orden og administrasjon.

Riket var fortsatt prega av etterdønningene etter Svartedauden. Mange av kirkas faste inntekter  hadde gått i stå. For å få bedre oversikt over situasjonen, utferdiget Aslak Bolt ei jordebok, der erkebispesetet sitt jordegods ble registrert. Jordeboka omfatter over 3000  gårder, med opplysninger om omfang og inntektsvolum. Dette er en mye brukt kilde fra norsk seinmiddelalder.

På 1430- tallet var Bolt på lange og regelmessige visitasreiser i stiftet. Et morsomt inntrykk fra ei  slik er bevart gjennom et møte mellom erkebispefølget og den venezianske handelsmannen Pietro Querini, som forliste ved Røst i 1432.

Samtidig som han var ivrig etter å få flyt over inntektene, var han også levende opptatt av jordbruket. Erkebispen var en geistlig figur, men han hadde i tillegg en sentral verdslig posisjon, både politisk og som næringsdrivende. Det er oppbevart mange skrivelser fra Aslak Bolts mest aktive periode. Dette vitner om en initiativrik og driftig handlingsmann.

Norge var i et unionssystem med Danmark og Sverige. I 1448 oppsto det strid om hvem som skulle bli ny konge. Aslak Bolt ga støtte til svenskenes Karl Knutsson, som ble kronet av erkebiskopen i Nidaros i 1449. Dette var en stridbar handling, som ikke hadde sterk politisk støtte. Året etter ble Christian I innsatt, og Norge var på veg mot å bli et lydrike under Danmark. Men disse kontroversene slapp Aslak Bolt å oppleve.

En vakker, illustrert bibel som har vært  erkebiskopens (”Aslak Bolts bibel”), er Norges eneste bevarte liturgiske middelalderhåndskrift. Den er i Deichmanske bibliotek i Oslo sitt eie.

Anbefalt lesning: Aslak Bolts jordebok. Riksarkivet, 1997.