Carlo Santi

1911-1940
Carlo Santi var av svensk og italiensk avstamming, men begge foreldrene var født i Trondheim. Santi vokste opp i Ila, og faren var gipsmaker tilknytta restaureringsarbeidene ved Nidarosdomen.
Det var lite akademisk tradisjon i familien, og det var derfor en stolt begivenhet at Carlo studerte seg fram til juridisk embetseksamen, som han avla i 1937. Året etter etablerte han egen sakførerpraksis i Trondheim.
Mye tyder på at Santi hadde visse økonomiske problemer da tyskerne okkuperte Norge i april 1940. Forretningene gikk ikke så bra, og krigen ga heller ikke bedre utsikter. I løpet av de første okkupasjonsukene hadde Santi og hans unge hustru hatt kontakt med noen tyske soldater som de traff på restaurant. Den 24. april hadde en av disse bedt seg med hjem til Santis leilighet. I løpet av kvelden oppsto det problemer, som endte med at Santi drepte gjesten med et pistolskudd. Våpenet tilhørte tyskeren.
Santi rømte deretter fra byen, men ble raskt etterlyst for drapet. Han  kom seg etter hvert nordover til Tromsø, angivelig for å slutte seg til den norske motstandskampen. Da han fikk høre at hustruen satt i arrest i Trondheim, meldte han seg for de tyske myndighetene.
Under rettsaken forklarte Santi at han var blitt kraftig provosert av uttalelser tyskeren hadde  kommet med, at de begge var alkoholpåvirket og at situasjonen var kommet ut av kontroll. Drapet hadde ikke skjedd med overlegg. I Norge var dødsstraffen for lengst avskaffet, men nå var det tysk krigsrett som gjaldt. Til tross for forsvarets iherdige bestrebelser på å hindre det, ble Santi dømt til døden. Alle forsøk på benådning var forgjeves, og den unge sakføreren ble skutt på Øysand grytidlig den 19. august. Han ble gravlagt på Stavne kirkegård.
Santi satt i forvaring på Vollan kretsfengsel mens rettsaken pågikk. Her hadde han fortrolige samtaler med en annen arrestant, kaptein Rei Sandberg. Til denne skal Santi ha fortalt at tyskeren satt på navnelister over norske motstandsfolk, og at det var disse han hadde forsøkt å få kontroll over. Disse opplysningene ble offentliggjort i boka Vi ville slåss, som kom i 1945. Denne forklaringa ble også lagt til grunn for omtalen av Carlo Santi i minneverket Våre falne.
Uansett om det kan rå usikkerhet rundt hendelsesforløp og motiv, så var Carlo Santi den første nordmann som ble henrettet etter dom av det tyske okkupasjonsregimet under krigen 1940-45.