Jonetta Bjerkan

1868-1945

Jonetta tilhørte en familie som hadde røtter i Nord- Trøndelag. Men pr. 1875 hadde de kommet til Trondheim. Faren var tømmermann. De eide sjøl huset de bodde i i Åsveien, så kanskje hadde han bygd det sjøl? Her bodde Jonetta sammen med foreldrene og flere søsken.

Mye tyder på at faren døde ganske tidlig. Barna måtte derfor snart  ut i arbeid.  Jonetta kom i tjeneste hos fotograf Aune, som holdt til i Kongensgt. 12. Det er her den spesielle historia om Jonetta begynner! Det hadde seg sånn at kunstneren Christian Eggen planla sitt nå velkjente Ravnkloa-maleri i stort format. Og han ville male inn mange autentiske personer i det travle markedsmiljøet derifra. Som modell for hovedskikkelsen hadde han tenkt seg ei av fotografens døtre, som gikk for å være en skjønnhet. Men hun tilhørte den nye tid, kneiste med nakken og avviste invitasjonen. Arg vendte maleren seg så til tjenestejenta, som ikke unnslo seg. Og sånn skal det ha gått til at Jonetta er blitt det sentrale blikkfanget i dette mest kjente av alle trondheimsmalerier!

Maleriet er ferdigstilt i 1893, men Eggen må ha holdt på med det over en lengre periode. Det virker naturlig at han har malt hovedskikkelsen Jonetta først, og så tatt alle de andre bipersonene etter tur. For følgende fakta står fast: Jonetta ble gift med slaktersvennen Severin Fredriksen i Ila kirke i januar 1890, og deres første barn ble født i mars samme år! Så rakk de  å få en sønn til, før de emigrerte til Amerika. Så når Eggen avduker Ravnkloa-bildet sitt, så er Jonetta Fredriksen etablert på prærien i Nord-Dakota, med mann og etter hvert flere barn.

Noe må ha skjedd med familien, for i 1900 er de tilbake i Trondheim. Men i folketellinga heter de nå Jønnum! Blant norsk-amerikanere var det ikke uvanlig å bytte ut navn på –sen.

Langvarig fred og ro har ikke vært denne familien forunt. Med adresse i Biskop Grimkjells gt. på Lademoen har nok livet vært stridt, med ungeflokk og kanskje problemer med arbeid og inntekt. I hvert fall emigrerte  Severin på nytt i 1908, og nå ble ikke Jonetta med. Etter hvert ble barneflokken delt, noen i USA og noen i Trondheim. Jonetta (nå Fredriksen igjen, og fortsatt markert ”gift” i folketellinga for 1910) tituleres som ”bryggeriarbeiderske” og forble boende på Lademoen resten av livet.

Det er ikke godt å si hvilket forhold hun har hatt til det maleriet som hun er hovedpersonen på. Men hun har fortalt om det til familien. Dattera Hulda møtte engang opp på Trondhjems kunstforening og ba om å få se ”Ravnkloa” og mora. Slik supplerte hun vaktmester Alf Olsen med opplysninger, og han var maleriets store autoritet.

Jonetta i Ravnkloa: Beskjeden ynde, rank holdning, med et ganske svakt, nesten umerkelig sørgmodig glimt i øyenkrokene. Kort er livet. Lang er kunsten. (Ingrid Pedersen i Nidaros, desember 1948).

Anbefalt lesning: Trondheim, havn i tusen år- . Bind 1, side 135-139.