Minda Øien
1874-1920
Minda var datter av en skredder, og hun var den eldste av 8 søsken. Familien satt i små kår og fungerte ikke helt bra. I perioder bodde Minda hos andre slektninger i Trondheim. Flere kilder har omtalt henne som både stille, pyntelig og redelig. Minda var altså ei jente av folket, og skulle normalt ikke ha satt spor etter seg i byhistorien.
Men skjebnen hennes er ikke normal. En morgen i oktober 1888 ble hun funnet utenfor Svaneapoteket på torget, i forkommen tilstand. I første omgang ble hun tatt med til drukkenskapsarresten. Siden kom det fram at hun hadde deltatt i et lag inne på apoteket, der 2-3 menn av god stand hadde skjenkt henne. Hun var også seksuelt utnyttet etter de fleste av kunstens regler. Politiet foretok visse undersøkelser, der de konkluderte med at Minda hadde vært ute en vinterdag før og at hun ellers var en uvanlig fremmelig 14-åring. Videre etterforskning dro i langdrag, og venstreavisa Dagsposten kritiserte politiarbeidet. Blant annet ble det spurt om saken ville vært prioritert på samme måte om det hadde vært ei bedrefolksdatter som var blitt antastet av bryggesjauere. I kjølvannet av dette oppsto det tumulter to kvelder på rad, der store folkemengder samlet seg foran politimesterens bolig i Søndre gate. Det ble ropt og huiet, og vinduer ble knust. Militære styrker ble satt inn, og noen ble dømt til fengsel i 2 år for å ha ført an.
Overgrepene i apoteket kom i skyggen av opptøyene. Hovedmannen, en løytnant av prestefamilie, ble dømt til 30 dagers festningsarrest. For Minda ble konsekvensene langt mer brutale. Alle visste hvem hun var, og ryktet hennes ble ikke pleid med medfølelse og empati.
En periode bodde hun på Magdalenahjemmet, der Redningsmisjonen ville prøve å få ”faldne Kvinder” på fote. Her kom hun ofte på kant med de andre beboerne, som sikkert ikke gikk stille i dørene overfor Minda. I mai 1889 ble hun sendt til Vesterålen for å søke tjeneste, i håp om at miljøskifte ville være et gode. I august året etter var hun tilbake i Trondheim, og nå hadde hun også fått ei datter. Etter et par ustadige år emigrerte den da 20 år gamle Minda til USA. Hvordan det seinere gikk med henne vet en mindre om, men hun skal ha levd til 1920.
Sosiologer og historikere har i ettertid interessert seg for det som skjedde i Trondheim høsten 1888. Det er laget undervisningsopplegg som belyser klasse- og kjønnsproblematikk, i håp om at noe kan læres av denne tragiske historien.