Nils Uhlin Hansen

1919-1945

Nils Hansen vokste opp med bror, søster og foreldre i Eidsvollsgt. Faren var hovedkasserer i bank. Mora var av ganske fin svensk familie. Så oppveksten på Singsaker fant sted i trygge og bedrestilte omgivelser, med sverigebesøk og påskeferier på fjellet som noen av høydepunktene.

Selv om Nils hadde astmaplager, begynte han tidlig med friidrett. Han deltok i mange øvelser, men det var spesielt i korte løp og i lengde at han avslørte ekstraordinært talent. Som 18- åring klarte han 6.75 i lengde, og året etter passerte han som første trønder sjumeterstreken (7.05) under et stevne på Høiskolebanen. Framgangen fortsatte utover sommeren 1938. Han ble landslagsmann, deltok i stevne i London (med 80000 tilskuere!), og kronte sesongen under Norgesmesterskapet. Som medlem av Freidig vant han lengdesprang med 7.39, og på 100m ble han nr. 4 med 10.9. Siden den gang har det skjedd store forbedringer på sko- og banedekkefronten, men over 70 år seinere er et slikt resultat i lengde fortsatt på høyt nasjonalt nivå.

Under NM i 1939 tok han sølv i lengde. Men hans største prestasjon kom i september samme år, da han klarte 7.54 under et internasjonalt stevne på Bislett. Dette resultatet var ”nordisk rekord”, ingen nordbo hadde hoppa så langt før. Resultatet sto som norsk rekord helt til 1959.

Men så kom krigen. Den betydde en særlig brå karrierestopp for idrettsfolk i de årgangene som Nils Uhlin Hansen tilhørte.  Nils U. tok artium i 1941, og deltok sporadisk i den illegale idretten. Men han var også involvert i motstandsarbeid (som både far og bror), og samme høst rømte han til Sverige.  Sommeren 1942 kom han til Skottland der han fikk militær trening og ble innrullert i Kompani Linge. Både i 1943 og tidlig i 1944 var han på oppdrag i Norge. Høsten 1944 kom han så til Gauldalen. Oppgaven var å drive sabotasje mot Rørosbanen, som var en viktig transportåre for tyskerne. Dette var en del av det såkalte ”transportslaget”, der målet var å tvinge troppetransporter over på den mer sårbare sjøveien. I desember gjennomførte motstandsgruppene to større anslag mot jernbanen, kanskje de mest omfattende av sitt slag under krigen.

Men med hjelp av tysting og infiltrasjon kom tyskerne på sporet, og i et bakhold i nærheten av Singsås den 11. januar 1945 falt Nils Uhlin Hansen, sammen med Odd Husby fra Byåsen og Sigurd Haugen fra Narvik. De ble siden gravlagt i Singsås, der det også er reist en bauta over de som falt under krigen i Øvre Gauldal. Både Nils Uhlin Hansen og Odd Husby er hedret med veinavn på Byåsen.

Anbefalt lesning: Asbjørn Øksendal: Operasjon Lapwing. Grøndahl, 1973.