Thomas Angell

1692-1767

Maleri, Joh. F. L. Dreier, 1824. Tilhører Thomas Angells Stiftelser.

Trondheim opplevde en rivende utvikling innen handel og skipsfart på 1600- og 1700-tallet, og sentralt i byens ekspansive handelsliv på denne tida står slekten Angell. Thomas var 3. generasjons trondheimsborger med aner i handelsslekter fra Angeln i Flensburg.

Etter farens død søkte Thomas og broren Lorentz ut i verden for å studere og forberede overtakelsen av det angellske handelshus, og de forvaltet dette med stor teft fram til brorens død i 1751. Virksomheten omfattet etter hvert både sagbruk- og trelastforretning, skipsrederi, bankierforretninger og vareimport av forskjellig slag. I tillegg forvaltet Angell-familien en betydelig eierkapital i Røros kobberverk, samt i diverse godseiendommer.

Thomas Angell giftet seg aldri, men delte husholdning med sin bror Lorentz og hans familie. Det solide familiefellesskapet fikk imidlertid en knekk da Thomas niese og enearving til familieformuen, Karen Angell, giftet seg med københavneren Peter Frederik Suhm kort tid etter Lorentz død. Det var ingen hemmelighet at Suhm valgte sin hustru med tanke på hennes utsikter til arv, og hans hang til vellevnet og selskapelighet appellerte dessuten ikke til den nøkterne, eldre mannen.

Allerede i 1762 satte Thomas Angell opp et testamente hvor ønsket om å skjenke sin formue til nødlidende i Trondheim ble slått fast. Oppførelsen av Thomas Angells Hus i Bispegata 4 og Thomas Angells Stuer i Kongens gate 91 er resultater av dette som vi kan beskue den dag i dag.

De Angellske stiftelser utgjorde et vesentlig tilskudd til byens forsorgsvesen, og kom i en periode til å dekke det meste av byens sosialutgifter. Takket være disse midlene kunne det gamle trondhjemske bysamfunn gjennomgå en ny sosial utvikling ut i det 19. århundre. Det ble reist et minnesmerke av ham vis-à-vis Thomas Angells Hus på 200-årsdagen for hans død i 1967.

Anbefalt lesning: Ida Bull: Thomas Angell. Thomas Angells Stiftelser, 1992.